Image

Gerds siste bønn


Gerd satte seg til i den gamle lenestolen. Trekket på seteputen var tynnslitt, så hun passet på å ha en ullfell liggende over. Den var god å sitte i, stolen. Det vesle bordet ved siden av stolen var drapert i hvit heklet duk som rakk nesten ned til gulvet. Hun hadde heklet den selv. Ja, det var mange år siden hun hadde kunnet hekle og sy. Hun hadde ikke hatt hender til håndarbeid de siste 15 årene. Gerd synes det var synd ingen av døtrene hennes hadde vist interesse for håndarbeid av noe slag. Nok et eksempel på gammel og god kunnskap som gikk i glemmeboken til fordel for iphone – som alle satt med nesa trykket langt nedi til alle døgnets tider. Det var da mye bedre å ha et håndarbeid mellom hendene mens man hadde den gode samtalen med familie og venner. Denne forbaska iphonen tok jo all oppmerksomhet og fokus bort fra samtalen.

Nei, det behøvde ikke være de store verdensbegivenhetene de snakket om, det var ikke det Gerd savnet. Det var det litt mer personlige hun savnet. Beretninger om en god dag, bekymringer om en slektnings lange sykdomsleie, eller rett og slett å sammen minnes en fin ferie de hadde hatt i campingvogna.

Campingvogna ja, åh som hun og Tor hadde elsket campingvogna! De hadde en passe stor Hobby-vogn på fast plass på Sørlandet. Spikerteltet Tor hadde satt opp hadde gjort campingvogna enda mer anvendelig, ja den hadde regelrett transformert vogna til ei hytte! Men så fikk da altså Tor kreften og ble så dårlig at han ikke orket med vogna noe mer. Ja, han kunne jo ikke kjøre bil når han var dårlig heller. Gerd hadde aldri tatt sertifikatet, men hun hadde jo hatt Tor til å kjøre. Han var så trygg og god, han Tor. Vet du, i alle de årene Tor hadde kjørt, hadde de aldri vært ute for noe uhell!

Gerd sukket, og tenkte på de mange kjøreturene de hadde hatt til vogna i sommerhalvåret. To og en halv time tok det å kjøre fra huset og ned til vogna på Sørlandet. Ja, Tor jobbet halv dag på fredager, så de kom seg av gårde før rushet. Det hadde vært gode tider, selv med denne gikta. Etter at Tor gav tapt til kreften, fikk Gerd hjelp av døtrene sine å selge huset og finne denne lettstelte leiligheten i stedet. Så hadde det egentlig gått nedoverbakke siden det. Helsa ble verre, ungene flyttet til andre deler av landet og var begge travelt opptatt med å balansere karriere og familie. Gerd var stolt av døtrene sine, men hun savnet dem sårt. De var begge flinke å ringe, men etter telefonsamtalene ble det så tomt i leiligheten.

Det eneste besøket Gerd fikk utenom barnebarns skoleferier, var hjemmehjelpen. Gerd hadde likt den første damen som kom, hun hadde vært riktig hyggelig og snakkesalig. Hun som kom nå var så stille og mutt. Gerd skjønte jo at de ikke ble betalt for å prate, så hun klaget ikke. Gerd var bare takknemlig for å få hjelp med de huslige syslene gikten gjorde umulig for henne. Det var viktig for Gerd at hjemmet var ordentlig. Ikke moderne. Ordentlig.

Det hadde vært en stille kveld etter at den tause hjemmehjelpen hadde vært der tidligere, og Gerd hadde pratet med eldste dattera og ene barnebarnet på telefonen. Gerd hadde skrudd på TV, og trykket seg gjennom kanalene. Det var ikke noe hyggelig å se på.  Det var jo bare masse høye lyder og skrik og ungdommer som ålte seg rundt med glitter og stas og veldig lite ellers. Det var da hun hadde kommet over en kanal som hun først trodde var en lokal- sending. Programlederen var så ujålete. Så liketil. Han var ikke polert som de fleste programledere på TV. Han virket så ekte, så koselig. Og så kom det musikk. Fin musikk. Glad musikk. Ikke sånn bråk på engelsk som Gerd ikke forsto. Det var en ung kvinne som sang og spilte piano. Sånn omtrent på alder med eldste dattera til Gerd. Hun sang om Jesus.

Gerd hadde reist seg fra stolen sin, tuslet ut på kjøkkenet, og hentet seg en kneippbrødskive med nøkkelost og et glass surmelk. Hun hadde noen medisiner som skulle tas til kveldsmaten. Så ble hun sittende der og kose seg med kveldsmaten og se på denne kanalen. Ja, for Gerd virkelig koste seg med programmene; de snakket fint om Gud og om tro, og mange ting som Gerd var så enig i. Det hele var så hyggelig, og hjemmekjært. Ingen oppstasa og polerte programledere som las fra et manuskript. Spesielt hyggelig synes Gerd det var å høre hvordan de omtalte seg selv; «den store familien» som favnet tilskuerne med. De var venner, de var partnere. Familie.

Noe av det beste var å høre om mennesker som var blitt helbredet, og Gerd hadde mange ganger gått opp og lagt de vonde hendene sine på TV ’n mens TV-pastoren ba. Og hver gang synes hun at det hjalp litt for en stakket stund. Gerd hadde ingen erfaring med mennesker som ble helbredet gjennom annet enn helsevesenet, men hun hadde da ingen grunn til å mistro disse sannhetsvitnene på TV. Gerd var av en støpning som trodde det beste om folk. Det var jo godt voksne folk, hvorfor skulle de fare med løgn? Dessuten sto det i Bibelen at Jesus helbredet syke, og Gerd ville nødig mistro Jesus. Gerd var sikker på at hun ville ha blitt helbredet for gikten helt – om hun bare hadde hatt anledning til å reise på et møte.

Stadig vekk snakket de om at TV kanalen var i dyp økonomisk krise – og om ikke seerne gav penger ville de se seg nødt til å legge ned. Gerd ønsket ikke dette. Hun var blitt glad i kanalen og de hyggelige personene hun ble kjent med gjennom skjermen. Hun ville gjerne kunne følge med og se hva som skjedde med dem i livene deres. Hun brød seg om dem, og følte at de brød seg om henne også. Gerd plukket opp telefonen og ringte nummeret på TV skjermen. Der fikk hun snakket med en hyggelig dame, og avtalte å gi 200 kroner i måneden. Ikke lenge etter ble bidraget hennes ropt opp av sjølveste sjefen som «ny partner fra Rogaland», og så ringte de i bjella. Det var så artig når de ringte i bjella!

Det tok ikke lang tid før Gerd fikk håndskrevne brev fra favoritt-kanalen sin, noen ganger hadde de til og med lagt ved et bilde. Disse giroene betalte hun alltid, for det var så hyggelig å få personlig post, og hva var mer personlig og omtenksomt enn å sende med bilder! Gerd var virkelig en av Familien nå, og dette gledet henne langt inn i hjertet.  Gerd hadde sluttet med den dyre medisinen sin nå som hun gav så mye til TV kanalen og de sjarmerende og flotte menneskene som var der.  Hun ba til Gud om helbredelse for gikten sin og for døtrene sine og deres familier. Gerd lurte på om hun ikke var troende nok, for foruten de korte stundene når hun la hendene på TV skjermen mens pastoren ba for henne, synes hun at hun generelt var blitt verre. Men det var nok kulden som gjorde det. Gerd hadde stillet ned varmen i leiligheten så ikke strømregningen ble så stor.

Gerd rørte i havregrøten mens hun ventet på at den skulle koke opp. Hun kjente seg svak, følte hun trengte hvile. Hun hadde spist havregrøt til middag i tre fulle uker. Gerd helte grøten opp i en skål og tok den med seg inn på stua og satte den på bordet ved den slitte lenestolen. Hun satte seg godt til rette før hun skrudde på TV ‘n.  Favorittprogrammet var i gang, og en programleder i storform ledet en bønn for nye partnere og glade givere. Og da programlederen brøt ut i spontan sang, mens havregrøten sto til kjøling på det lille bordet med den hjemmeheklede hvite duken, ba Gerd sin siste bønn.

 

 

Advertisements

Me gusta Valencia, the Cathedral


When in Valencia, I will recommend a visit to the Valencia Cathedral, bearing this impressive name in Spanish: Iglesia Catedral-Basílica Metropolitana de la Asunción de Nuestra Señora de Valencia (English: The Metropolitan Cathedral–Basilica of the Assumption of Our Lady of Valencia). If you relish historical works of art, this is your spot!

The cathedral is a Roman Catholic parish church, consecrated in 1238. It was built over the site of the former Visigothic cathedral, which under the Moors had been turned into a mosque. The predominant style is Valencian Gothic. The cathedral contains numerous 15th century paintings, and the Santo Càliz de Valencia (English: Holy Chalice of the Cathedral of Valencia). This chalice is recognized by the Vatican as a historic relic, although not as the actual chalice used at the last supper.

Graceful

Roskilde Cathedral – the Nave


Today we are concentrating on the Nave in this series from Roskilde Cathedral, and right above where you enter (through a side entrance, as only Royals gets to enter through The King’s Door) there is a clock high up on the wall.

10-DSCN0238

cof

The clock is from the 1400s and is unique in Denmark. Each hour Saint George kills the dragon and it lets out a frightful wail. Quite dramatic, actually!Kirsten Kimer chimes the quarters on her little bell and Peter Døver strikes the hours on the large bell while Kirsten shakes her head. The face of the clock shows all the 24 hours of the day. The clock mechanism is located in the southern tower. It was made by the clockmaker Peter Matthiesen, Copenhagen, in 1741. The dragon’s wail is produced by bellows pumping air into three out-of-tune organ pipes. This mechanism is also located in the south tower.

cof

 

The Pulpit is from the beginning of the 1600s and, like the pews, had become necessary in connection with the Reformation when the sermon became an important part of the church service. The pulpit is made rather unusually of brick and sandstone and only the entrance is of wood. The main panels show the evangelists which, like other figures, have distorted and violent faces.

cofcof

King Christian IV had a private box installed in the northern gallery around 1600. It comprises two rooms which can be seen from the ornamentation on the front. The box is divided vertically by herms depicting the Christian virtues: Faith, Hope, Charity, Justice, Prudence, Fortitude and Temperance. The King’s Chair is no longer in use.

cof

The organ in the southern gallery is one of the finest historical organs in Denmark. The oldest part is from around 1425 and significant parts stem from the organ built by Herman Raphaëlis in 1554. The baroque facade is from 1654. The most recent major renovation was carried out in 1988-1991 when the many additions made over the years were removed and the baroque organ from 1654 restored as far as possible. The organ is still used at all church services.

Please enjoy some more photos from the Nave, and check back later for more Cathedral posts.

 

 

 

 Graceful

Bottom-feeding scum-suckers


11904006_10153407268721622_1592581253498539772_nI have been asked many times, why do I care so much about what people believe. Well, I don’t. I don’t give a rat’s ass what you believe. Believe what you want, I couldn’t care less!

You as a believer (in whatever it is you believe in) and I have absolutely no problem. Unless you make others behave in certain ways because of your beliefs. Unless you force your beliefs on others. Unless you turn your beliefs into big business. Or small business for that matter. Let me clarify with examples:

I am absolutely fine with you renouncing gravity. Neither I nor gravity could care less. Gravity will keep you somewhat close to the ground anyways – whether you believe in it or not. So far we have no problem. Until the day you convince someone else that gravity is just a way for the empowered elite to keep us all in check. Then we have a problem. And when that 11896405_10153407269486622_5510013576395179890_operson jumps off a bridge, because gravity does not apply to him, then you have blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!

I am absolutely fine with you believing that you can heal the sick with the power of your uneducated mind. I couldn’t care less. It is when you convince someone else that you can, we start having problems. When your “patient” not only takes up a personal loan to pay you for your services, but also stops taking treatment and medicine prescribed by real doctors and they, inevitably, die – then you have blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!

11935035_10153407269066622_6844513438125078113_nI am absolutely fine with you believing that drawing cartoons is a sin against your god (yes lower case is very much so intentional). I couldn’t care less. It is when you kill people over a cartoon we have problems. You have blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!

I am absolutely fine with you believing that a man translated some metal plates, metal plates that do not exist, from within a top hat. I also have no problem with you marrying a bunch of women – as long as these women are of legal age and actually want to be with you and their “sister-wives”. It is when you “marry” children we have a problem. You now have ruined lives and blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!

I am absolutely fine with you believing that big-pharma is advocating vaccines 11898553_10153407269571622_416211001198604183_nonly to make money. It is when you refuse to let your children being vaccinated we have a problem. By refusing vaccines you are not only risking the lives of your own children, but also everyone suffering from autoimmune-deceases and those that are too young to be vaccinated. When eradicated infectious diseases reappears and makes people sick, permanently injured or dead – then you have blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!

I am absolutely fine with you believing in chemtrails and any other conspiracy-theory you can think of. It is when you convince others that your self-deceptions are true we have a problem. By luring your fellow man to live in fear, you ruin his life. You now have blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!

I am absolutely fine with you believing that women must wear burkas and always be chaperoned everywhere they go. I couldn’t care less. It is not until you make the women wear burkas and deny them the right to move freely without you raping them, stoning them or throwing acid at them, we have a problem. You now have blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!11902318_10153407269661622_1456659308315412714_n

I am absolutely fine with you believing homosexuality is an abomination and a crime against your god (yup, lower case is again very much so fully intentional). I couldn’t care less. It is when you prosecute, mistreat and/or bully the homosexuals we have a problem. You now have blood on your hands. I call you a bottom-feeding scum-sucker!

Want more?

Welcome back next Sunday for more Sundry Sunday Scoffs.

11947570_10153407268796622_2067910458011439279_n

(All Meme’s single-handedly stolen from facebook-groups, mainly “Rasjonalitet”)

 hits