Reisebrev fra Tokyo, noen betraktninger etter reisen.


(English version: Tokyo much? Addendum)

Wow, for en fantastisk ferie det var. Ei god uke i Tokyo viste seg å være aldeles perfekt for vår lille familie. Dette er en av de ytterst få plassene på jorda jeg ønsker å returnere til. Ikke minst ønsker jeg å se og oppleve MER av Japan, da helt konkret den gamle hovedstaden Kyoto, og Hiroshima som måtte gjenoppbygges fra grunnen etter at amerikanerne slapp atombomben.

En Tokyoferie, får med andre ord, toppenkarakter og de varmeste anbefalninger fra Old Mamasan og Gutta Krutt. Vi valgte ikke å besøke den, men det det finnes altså Disneyland i Tokyo dersom det er et must.

SAMSUNG CSC

Vi velger gamle Japanske drager foran ender med lue (men som har glemt buksa)

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt velger glatt bort Dolly og Langbein til fordel for antikt og vakkert håndverk.

Selv om jeg er ferdig med beskrivelsen av alle dagene våre i Tokyo, er jeg ikke helt klar til å slippe taket – derfor skriver jeg dette addendumet med betraktninger og tips som jeg ikke fant naturlig å flette inn i Reisebrevene.

Tokyo, en stille by (med noen unntak)

Tokyo (som betyr «den østlige hovedstad») er største byen, et prefektur og hovedstad i Japan. 10 prosent av landets innbyggere bor i Tokyo – ca 12 millioner. Teller man med Yokohama og Kawasaki, utgjør dette verdens største byområde med 37 millioner mennesker. At det, i denne store metropolen, var så stille, forundret meg stort. Det var ikke noe bråk, ikke noe støy.

Bortsett fra inne på et kjøpesenter hvor de hadde salg. Og inne i One Piece-parken (som jeg omtalte i dette reisebrevet) Der var det bråk. Irriterende bråk. Japanske hunkjønn, både tenåringsjenter og gamle kjerringer, og alt imellom, legger seg til en sånn irriterende babyskrike-stemme. På kjøpesenteret sto unge damer og skreik og bar seg med babystemme for å opplyse om salget. Og i One Piece-parken brukte de verdens mest irriterende stemme for å lokke oss inn i attraksjonene. På metroen også, selv om stasjonsopplysning neppe kan klassifiseres som bråk – men fytte helsikke det var irriterende. Først kom damestemmen på japansk, lagt på et unaturlig lyst nivå. Så kom samme stemmen på engelsk – nå i et normalt stemmeleie. Hvorfor i all verden gjør de dette? For å tekkes japanske menn? Vil det si at alle japanske menn tenner på babyspråk?

1-20150702_130630

Selv her, midt i et kryss, var det betraktelig stillere enn forventet.


Røyking

Tokyo er også en ren by. Ikke noe søppel som ligger og flyter i gatene. Ikke noen sigarettsneiper. Det er ikke lov å røyke «gatelangs» i Tokyo – men det finnes røykeplasser overalt. Du SKAL bruke askebegerne, ikke noe tull med å kaste sneipen på bakken. Utenfor undergrunnsstasjonen ved Shibuya Crossing sto det til og med en vakt og takket deg når du hadde stumpet siggen i askebegeret.

1-20150630_135347

Restauranter, cafeer og barer har gjerne røkeavdeling, dette er i så fall skiltet på utsiden.

Japanerne tar dette med personlig ære alvorlig, og tross størrelsen på byen – Tokyo føles utrolig TRYGG. Selv når vi var ute og vasa i sentrumsgater sent på kvelden, fantes det ikke noe farlig. Til sammenligning er rutebilstasjonen i lille Sandnes livsfarlig.


Tips

Man tipser ikke i Tokyo. God service er en selvfølgelighet og noe underforstått. Du skal ikke betale ekstra for service. De blir faktisk litt fornærmet om du prøver å tipse dem.


Metro/Tog

1-20150702_155003

Tokyo’s undergrunnssystem fungerte alldeles utmerket. Vi plukket opp en Tokyo Metro Guide på hotellet, spurte hvor nærmeste statsjon lå – og så var vi igang. Vi kjøpte dagsbilletter i automat, noen ganger med kort og andre ganger med kontanter. Hvilken stasjon vi skulle til fant vi i Tokyo Guiden, og fant raskt på undergrunnskartet hvilket tog vi skulle ta, i hvilken retning, og hvor vi skulle bytte tog.

Old Mamasan hadde jo lest i Tokyo-boka at det ble sett på som uhøflig å sitte og trykke på smarttelefonen ombord på offentlig transport. Jeg kunne ikke være mer uenig. Her satt nemlig dresskledte menn i 40-åra og spilte candy crush. De som ikke spilte på mobilen satt faktisk og sov.

1-20150702_154918


Sake

Sake 酒 er den vestlige betegnelsen på en japanske alkoholholdig drikk som brygges på polert ris. I Japan, derimot, brukes ordet sake om all alkoholholdig drikke. Denne risvinen vi kaller sake, heter i realiteten nihonshu 日本酒, det er heller ikke riktig å kalle det for risvis, ettersom fremstillingsprosessen ligner mer den man benytter ved brygging av øl.

sakeittome

Nasjonaldrikken Nihonshu er ofte servert seremonielt, varsomt oppvarmet i en kjeramikkflaske, tokkuri, og man nipper fra små kjeramikkglass , guinomi.

Sake konsumeres ofte som en del av Shinto renselsesritualer. Sake serveres også gudene, som ofringer, før japanerne drikker selv («Omiki» eller «Miki»). Japanerne drikker altså Omiki for å kommunisere med gudene, og be om rik avling det følgende år. Kamikaze-pilotene drakk sake under WW2 før de fullførte sine oppdrag.

I seremonien «Kagami biraki» blir tretønner med sake åpnet med en klubbe. Denne seremonien finner sted i Shinto-festivler, bryllup, butikkåpninger, idrettsarrangementer, politiske valg og andre feiringer. Feirings-sake, iwai-sake, serveres fritt til alle for å spre hell og lykke.


Enden er nær (og ofte oppvarmet)

Jeg hadde lyst å skrive om Katana, sånne kuule Japanske sverd. Men da Gubbinatorens dekorative Katanaer ble tatt i arrest av flyplasspolitiet her i Danmark, fordi han ikke har blankvåpentillatelse, får jeg spare meg det. I alle fall inntil blankvåpentillatelse foreligger og Katanaene har blitt løslatt fra flyplasspolitiet.

Japanske toaletter, derimot, kunne jeg skrive side opp og side ned om. Jeg velger å la det være, og deler heller en youtube-video med dere som avslutning på mine reisebrev fra Tokyo. Denne videoen tjener et dobbelt formål; å symbolisere at mine reisebrev fra Tokyo nå har nådd sin ende, og for å vise at til og med dassene er kuule og severdige i verdens kuuleste by.

Tidligere brev i denne serien:

Reisebrev fra Tokyo, reisen og ankomst, dag 1

Reisebrev fra Tokyo, Harajuku, Meiji-jingu, dag 2 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, Manga-Mania og den store jakten på middag, dag 2 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, Akihabara – consumer electronics galore, dag 3hits

Reisebrev fra Tokyo, Edo-palasset, The Big Scramble og Hard Rock, dag 4

Reisebrev fra Tokyo, Play Ball, dag 5

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, matcha tea and vintage toys, anyone? Dag 7

Reisebrev fra Tokyo, Odaiba og Tokyo Bay, dag 8

 

Reisebrev fra Tokyo, Odaiba og Tokyo Bay, dag 8


(English version: Tokyo much? Odaiba and Tokyo Bay)

SAMSUNG CSC

Frihetsgudinnen med Tokyo skyline og Rainbow Bridge i bakgrunnen

Mette på historie besluttet vi at siste dagen skulle tilbringes på Odaiba i fremtidens tegn. Vel og merke etter en velsmakende, sen frokost.20150704_104438

Odaiba

Odaiba er en stor, kunstig øy i Tokyo Bay. Øya ble bygget i 1850-årene i forsvars-øyemed, ble dramatisk ekspandert sent på 1900-tallet som havneområde, og har siden 1990 blitt utviklet som et viktig kommersielt-, bolig- og fritidsområde.

SAMSUNG CSC

Panorama Tokyo Bay

Når man vaser rundt inni Tokyo som turist og ser gamle tempel og moderne shoppingsentere, er det lett å glemme at Tokyo faktisk er en havneby. Vel ute på øya er det vanskelig å se den som en del av resten av Tokyo. Den er så u-Tokyotisk…

SAMSUNG CSC

Panorama Tokyo skyline

Et lite stalltips, spesielt om man reiser med barn, er å ta Yurikamome Line. Den er helautomatisk, hel11012410_10153342194056622_785178654568773598_ne ruten foregår over bakken, og unger synes det er knallgøy å få sitte helt fremst i toget. Det kan nok være vanskelig å få plass fremst, men er vel verdt et forsøk. Fra Shimbashi stasjon navigerer toget mellom skyskrapere før kryssing av Tokyo Bay på Rainbow Bridge til Odaiba. Det er egne billetter til Yurikamome Line, man kan ikke kombinere med dagsbilletter på TOEI eller Metro. Billetter kjøpes i automat på stasjonene langs Yurikamome Line.

SAMSUNG CSC

Rainbow Bridge

I videoen her – som jeg tok på retur – ser man ser man noe av turen. Første del fra Odaiba mot Tokyo, så idet vi kjører av Rainbow Bridge på fastlandssiden, og man kan se at man gjør en 270 graders sving.

Det er en ganske fin strandpromenade og sågar ei lita strand. Det var ikke noe å si på temperaturen og tøffe vikinger som vi er hadde vi klart å bade, tross overskyet vær og litt småregn, men vi var ikke på badeferie. Det ble tatt endel flotte bilder mot Tokyo.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Det er ikke bare New York som har en Frihetsstatue, faktisk finnes det ganske mange av dem rundt om i verden. Selv lille Ålgård i Rogaland har en. Riktignok en liten en, men dog…

SAMSUNG CSC

I profil

I forbindelse med markeringen av «The French year in Japan» ble det reist en frihetsstatue på Odaiba fra april 1998 til mai 1999. På grunn av statuens popularitet ble en permanent statue reist på samme plass i 2000.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

20150704_122808

Vi fant til og med en liten hilsen og påminnelse om at vi skulle dra hjem til Danmark i morgen…

11173352_10153342194171622_7236657529904843035_n

Også på Odaiba finner man Miraikan, National Museum of emerging science & innovation. Nok et nerde-mekka, med andre ord. Det er et veldig interessant museum, fint for unger for det er mange interaktive aktiviteter. Her kan man slå ihjel maaaaaaange timer!

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt i foajeen til Miraikan

SAMSUNG CSC

Det finnes både restaurant og cafe i Miraikan. Kafeen var ingen høydare.

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren smiler tappert mens han venter på sårt tiltrengt koffein-påfyll.

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt på over-sized kafe-møbler

SAMSUNG CSC

Bilde tatt fra galleriet øverst i foajeen i Miraikan

SAMSUNG CSC

Fra utstillingen om verdensrommet

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren undersøker et ganske imponerende undervannsfartøy

SAMSUNG CSC

Tror jeg kjenner noen ROV-operatører som ville blitt vill i knickersen over denne kompisen

SAMSUNG CSC

Kid’n og Gubbinatoren koser seg på Miraikan

SAMSUNG CSC

Kid’n sjekker ut noe miljøvernsgreier

SAMSUNG CSC

Kid’n hilser på ASIMO (Advanced Step in Innovative MObility), en humanoid robot konstruert av Honda.

Den prominente Geo-Cosmos globusen viser nær real-time værmønstre over hele verden.

SAMSUNG CSC

Geo-Cosmos

SAMSUNG CSC

Her står Kid’n på gangveien rundt globusen

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Bilde tatt fra gangbroen

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Dette var da vår siste dag i Tokyo. En opplevelsesrik ferie i en kjempeinteressant by. Dette var således siste reisebrev herfra, men det ligger an til et lite addendum med betraktninger og reisetips. Følg med, følg med 🙂

hits

Reisebrev fra Tokyo, matcha tea and vintage toys, anyone? Dag 7


(English version: Tokyo much? Matcha Tea and Vintage Toys)

Japanese Tea ceremony

I dag skulle vi få oppleve Japanese Tea Ceremony, og vi alle gledet oss stort til det. Dette er jo noe som vi har hørt om som en stor japansk tradisjon – men som vi egentlig vet sørgelig lite om. Vel, det skulle vi forlade oss endre på nå 🙂

SAMSUNG CSC

Både tilberedningen og serveringen av te er en kunstform

En slik te-seremoni krever forhåndsbooking, og er således ikke i tråd med vår laissez-faire reisemetodikk, men de hadde heldigvis plass til oss selv om vi var lovlig sent ute med bookingen. Vi bestilte på Hotel Okuras hjemmesider, og fikk raskt svar. Vær obs på at de forventer en bekreftelse, noe de selvsagt fikk omgående.

SAMSUNG CSC

Man har ofte en vakker hage i forbindelse med te-rommet. Man kan også ha te-seremoni ute – når været tillater det. Det gjorde det ikke denne dagen.

Vi ankom hotellet i øsende regnvær, paraplyene hadde vi gått fra på hotellet, og selvsagt rota vi litt før vi fant riktig bygning hvor te-seremonien skulle holdes. Vel inne ble vi møtt av en søt japansk dame og ført inn i forværelset til te-rommet. Der skulle vi henge av oss yttertøy og vesker, før vi skulle vaske hender og munnen før vi gikk inn i te-rommet.

SAMSUNG CSC

Kid’n utfører renselsesrituale før te kan serveres.

Den japanske te-seremonien er altså en kulturell aktivitet som involverer tilberedning og servering av matcha – grønn te i pulverform. Her vil man se at alle steg og bevegelser er nøye innøvd. Det er riktig så elegant å bivåne. Det er også regler for at når du får teen så skal du snu skåla med motivet til siden. Som Karate Kid’n fant ut – hvilken vei du snur er ikke vilkårlig.

SAMSUNG CSC

Kid’n lytter etter instruksjoner om hvordan dette skal gjøres riktig.

En liten kort-historie:

Den første dokumenterte te-seremonien fant sted allerede i år 815, når buddhistmunken Eichū, etter sin retur fra Kina, tilberedte og serverte sencha (umalt Japansk grønn te) til Keiser Saga som var på reise i Karasaki. Dette ble praktisert av den Japanske høyadel.

SAMSUNG CSC

En forventningsfull og noget gjennomblaut Kid

På slutten av 1100-tallet ble tencha introdusert av munken Eisai. Tencha er når matcha-te i pulverform blir rørt ut i varmt vann. Dette pulveret ble først brukt i religiøse ritualer i buddhist-templene. På 1200-tallet ble te assosiert med luksus og ble dermed et statussymbol blant krigerklassen.

SAMSUNG CSC

En tradisjonell te-seremoni varer gjerne i 4 timer og inkluderer noe spiselig. Her er det en tradisjonell «kake» som er laget av malte bønner og antageligvis mye sukker. Ekkel konsistens og smaker bare søtt.

Estetikken og symbolikken i te-seremonien utviklet seg over tid, og sabi- og wabiprinsipler ble viktig. Wabi representerer de indre, eller spirituelle, deler av livet. Sabi representerer de ytre, eller materielle, sider ved livet. På 1500-tallet hadde kulturen med te-drikking spredt seg i alle samfunnsklasser.

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren koser seg med matcha

Old Mamasan har lenge undret seg (og moret seg) over de forskjellige lydeffektene karateutøverne bedriver. Etter knapt et halvår med karatetrening vet jeg at hvesingen og ropingen har en funksjon (jeg har hvitt belte i karate, og grønne bukseseler i skambanking) – så også i te-seremonien. Te-seremonien er en ordløs seremoni, og man signaliserer at man er ferdig med drikken sin ved å suge luft gjennom jekslene på ene siden – omtrent samme lyden som når man spiser vannmelon.

SAMSUNG CSC

Kid’n og Mamasan inntar matcha te som instruert

Bildene jeg har tatt, ser jeg til min store misnøye, er utelukkende fra det ytre te-rommet. Etter den initielle kaka og te-koppen i det ytre rommet ble vi tatt med inn i et mye mindre rom uten møbler. Guiden fortalte at åpningen var lav og smal og at samuraiene måtte ta av seg rustningen og våpnene på utsiden. Mulig jeg legger for mye i det, men jeg synes symbolikken er flott. Legg fra deg ditt verdslige åk på utsiden, og klargjør deg til meditasjon og indre fred på innsiden.

SAMSUNG CSC

Old Mamasan fikk så godt teken på te-ritualet at et karriereskifte er nært forestående. (Må bare lære å sitte på kne i fire timer først)


Nakano Broadway

– er livsfarlig for deg som lider av samlemani! Her finner du nemlig Mandarake – butikken som har spesialisert seg på tegneserier, manga og leker. De har digre montere med gamle og brukte leker også. Dersom du ikke finner igjen noen av lekene du hadde som barn her, har du aldri VÆRT barn!

20150703_153301

Gutta Krutt ved en av de mange Mandarake-butikkene på Nakano Broadway.

20150703_154518

Her hadde de alt slags merkelig og rart. Butikkene var gal-trange og fylt til randen av kostymer, tegneserier og gamle leker. Rene himmelrik for nerder i alle aldre.

20150703_153335

Hylle opp og hylle ned av Manga og tegneserier

20150703_154601

Akkorat sånn’ein hadde eg då eg va liden! – sa Gubbinatoren

20150703_155801

Til dere som reiser med ikke-nerder, det er flusst av kaffesjapper å parkere reisefølget på.

hits

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 2)


Siste del av denne dagen dreier seg om å finne tilbake til to plasser vi såvidt har vært innom tidligere i uken.

Zōjō-ji

SAMSUNG CSC

Zojo-ji er et monumentalt tempel

Har du noen gang kjent på Jet-lag? Det er ganske pyton. Du er så trett at du ser knapt land, og selv om du har sittet i 11 timer i flysetet så kjenner du deg utslitt. Bena verker, kroppen er i ulage og du er ør og svimmel i hodet. På disse premissene hadde vi noen timer å slå ihjel første dagen før vi fikk sjekke inn på hotellet. Det var da vi totalt uvitende sjanglet over Zojo-ji, tempelet som jeg lovte å skrive mer om i reisebrevenes dag 1.

SAMSUNG CSC

Det gamle tempelet med det nyere Tokyo Tower i sterk kontrast like bak.

Zojo-ji er hovedtempelet til Chinzei-grenen av Jodo-shu buddhisme, og dateres tilbake til 1393. Som så mange andre historiske bygg i Tokyo, har original-strukturen blitt flyttet og ødelagt i krig, brann og jordskjelv. Tempelet har blitt gjenoppført flere ganger, siste gang i 1974.

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt på tempeltrappen

Zojo-ji var også begravelsestempelet til Tokugawa-shogunatet, og 6 av de 15 Tokugawa shogunene ligger begravet her.

SAMSUNG CSC

Inngangen til Tokugawa-mausoleet

Hovedinngangen til Zojo-ji er en diger port, Sanmon, datert til 1605, og de tre åpningene symboliserer de tre stadiene man må gjennom for å oppnå Nirvana. Det sies også at man kan kvitte seg med tre laster når man går gjennom porten; grådighet (貪 Ton), hat ( 瞋 Shin) og dumhet ( 癡 Chi). Old Mamasan innrømmer at hun ikke har merket noen endring i disse tre lastene, ei heller noen som helst andre laster, etter flere passeringer gjennom den røde Sanmon…

20150627_115151

Hvilken last ville du helst blitt kvitt? Grådighet, hat eller dumhet?

Daibonsho-klokken ble ferdigstilt i 1673, den har en diameter på 1,76 m, er 3,33 m høy og veier 15 tonn. Klokken er kjent som en av de tre store klokkene fra Edo-perioden. Klokken ringes 2 ganger til dagen, og bidrar til å rense menneskene for 108 jordiske lidenskaper, og skal gi dyp sinnsro.

SAMSUNG CSC

Daibonsho

Besøkende i Zojo-ji kan skrive sine bønner på en fargerik lapp og henge opp i et av de mange trærne på plassen ved hovedtempelet.

SAMSUNG CSC

«bønne-tre»

Langs ene siden av tempelhagen finner man rekker av steinstatuer av barn. Disse representerer de ufødte barn i Japan, inklusive aborterte og dødfødte barn. Foreldre kan velge en statue og dekorere den med klær og leker.

SAMSUNG CSC

Det ufødte barns hage


Garden Islands Beer Restaurant

Allerede på vår andre dag i Tokyo hadde vi sett oss ut denne restauranten, som er et av flere spisesteder på Tokyo Prince Hotel – men da var det bryllup og privat arrangement. Nå fikk vi endelig prøvd denne, og selv om vi ikke var helt klar over at vi måtte lage vår egen middag, så overrasket denne så til de grader positivt. Man bestiller den ene eller den andre grillpakken, og eventuelt drikkepakke, og så går man i gang. Det var nydelig kjøtt og grønnsaker, og vi åt og vi åt. Anbefales virkelig om man er på de trakter og lysten på noe godt 🙂

20150702_191015

Sulten Karate Kid venter på mat

SAMSUNG CSC

Herlighetene godgjøres over ilden

20150702_201211_021

Kid’n har god kontroll på spisepinnene

Blogglisten hits

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 1)


(English version: Tokyo much? The National Museum and (more) shopping)

Tokyo National Museum

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt foran bygningen som huser hovedutstillingen.

11251881_10153339825426622_7784958648086403751_n

To voksen-billetter. Barn går gratis.

Etter en sporty dag i går på Baseball kamp, var vi klare for historie og kultur. Dersom man bare skal se ett museum i Tokyo – så er Tokyo National Museum det riktige med sin store permanente utstilling, mange temporære utstillinger og enestående hage og parkanlegg. Her kan du vase vekk mange interessante timer – akkurat som vi gjorde, og da så vi kun en brøkdel av utstillingen!

SAMSUNG CSC

Panorama som vier noen av museumsbygningene

SAMSUNG CSC

Museet ligger i et fantastisk parkanlegg. Gutta Krutt poserer foran fontenen.

SAMSUNG CSC

Fontenen var et flott skue, de hadde lagt inn dis også. Trolsk.

Det var mye å se, men det aller, aller kjekkeste var dette sverdet. Mulig det ikke ser så imponerende ut i monteren, men det er en uvurderlig Japansk Nasjonalskatt og ett av de fem mest berømte sverdene. Sverdmakeren Sanjou Munechika er berømt for sitt håndverk. Han skal ha levd i Kyoto i løpet av Heian-perioden (794-1185). Man vet at sverdet var i Kôdai-in (1549-1624) sitt eie – hun var kona til krigsherren Toyotomi Hideyoshi, og hun testamenterte sverdet til den andre Shogun i Tokugawa-shogunatet. Det var deretter gitt i arv videre i Tokugawa-klanen.

SAMSUNG CSC

Mikazuki Munechika, på topp 5-listen over berømte sverd.

SAMSUNG CSC

Museumshagen med ett av fire te-hus

Etter så mye historie og uvurderlige kunstskatter blir man klar for lunsj. I utkanten av museumsområdet var det flust med spiseplasser.

20150702_145539

Old Mamasan var særs fornøyd med denne utsikten ❤


Onwards and upwards – nu til litt shopping!

20150702_160105

Gutta Krutt på vei til shopping

I bydelen Asakusa finner man Tokyos eldste tempel, et buddhist-tempel som Heter Senso-ji. Nakamise-dori er en gate som leder opp til dette tempelet. Tidlig i det 18 århundre fikk tempelets naboer lov til å sette opp butikker og boder, og en markedsgate var født. Området ble ødelagt i jordskjelv i 1923, og igjen i bomberegnet under WW2. Gaten er omlag 250 meter lang og huser omtrent 89 butikker.
20150702_160252

Old Mamasan og Kid’n på shopping

sakeittome

Sake-sett i keramikk fikk bli med hjem


20150702_162648

Gubbinatoren fikk kjøpt seg et sett med dekorative katanaer. Kan dessverre ikke vise bilde av dem da de er i arrest hos det danske politi inntil blankvåpentillatelse kan forevises…

20150702_165431

Hvilken «foreigner tourist» kan motstå dette skiltet?

20150702_170054

Kid’n satte pris på å få læske seg med melonbrus


Da vi endelig hadde fått kontroll over Jet-laggen, ble det tid og overskudd til enda mer sightseeing – mer om det i del 2.

hits

Reisebrev fra Tokyo, Play Ball, dag 5


(English version: Tokyo much? Play Ball!)

signert

Japaner som koser seg med litt mat mens han venter på kampstart.

Vet du hva som er den mest populære sporten i Japan?

Karate?

Sumobryting?

Fotball?

Slalom?

Nei… Det er baseball (yakyū)!

SAMSUNG CSC

Poengtavlen, heldigvis sto noe av det på engelsk…

Baseball ble introdusert i Japan av Horace Wilson, en amerikansk engelskprofessor ved Kaisei skole i Tokyo, i 1872.

Hiroshi Hiraoka, som hadde studert til ingeniør i USA, introduserte spillet til sine kolleger ved Japans jernbaneverk, og han og hans kolleger dannet Japans første baseball-lag, Shimbashi Athletic Club, i 1878. Shimbashi Athletic Club dominerte i alle kamper mot andre lag som ble dannet. Det var likevel ikke før et lag fra Tokyo Universitet ble dannet at sporten ble en del av Japansk kultur.I 1896 vant universitetslaget mot et amerikansk lag fra Yokohama Country and Athletic Club – den første dokumenterte internasjonale baseballkampen i Asia. Etter denne seieren ble baseball adoptert av flere andre universiteter, og sporten spredte seg hurtig i Japan. De har hatt profesjonelle lag siden 1920, se Nippon Professional Baseball.

SAMSUNG CSC

Tokyo Dome en stund før kampstart

Gubbinatoren har i sin pure ungdom spilt baseball på den amerikanske skolen i Stavanger, og har således både et forhold til og interesse for sporten. Karate Kid’n og jeg er med på alt som er kuult, dermed ble billetter bestilt på hjemmesiden til Tokyo Dome.

11742851_10153337144711622_2554761190634536358_n

Billetter til Giants hjemmekamp

Da det er endel å se og gjøre rundt Tokyo Dome (tivoli, spa, shopping, restauranter, bowling og spillehaller) drog vi dit på formiddagen etter en litt sen frokost. Vi fant oss en batting range og Old Mamasan fikk svingt kølla for første gang siden vi spilte brennball på barneskolen. Dette var knallgøy og anbefales på det sterkeste. Å dryle til noen baller så hardt man bare kan er rene terapien ;-p

11666098_10153292868946622_6501146662560019646_n

Old Mamasan i bredbent og dyp konsentrasjon

20150701_124627_004

Kid’n med ballen i sikte

20150701_124627_006

Kid’n var treffsikker og fin

20150701_124916_017

Gubbinatoren demonstrerer gamle kunster.

Vi brukte litt tid på The Baseball Hall of Fame and Museum, som hadde en ganske så imponerende utstilling. Fikk dessverre ikke lov å ta bilder der inne.

Vi fant oss også en MLB (Major League Baseball, amerikanernes proffliga) cafe og supportershop, så Gubbinatoren fikk seg NY Yankees caps, og en baseball med en av de Japanske spillerne i MLB.

20150701_120113

Sjekk gliset, tror sportsidiot-Gubbinatoren min er fornøyd!

Vi tok en sen lunsj på MLB kafeen, men det var slettes ingen høydare. Anbefaler heller TGI Fridays på andre siden av Domen for skikkelig mat.

20150701_141137

Kid’n på MLB kafeen

20150701_141125

Gubbinatoren har fått seg Yankees-caps, og den tar han ikke av inne engang!

Før kampstart åpner utallige supportershops både på utsiden og innsiden av Domen, og de solgte supportereffekter for begge lag – ikke bare hjemmelaget. Vi måtte jo ha litt stæsj vi og 🙂

11755105_10153337144781622_3424560747159244690_n

Old Mamasan kjøper gjerne souvenirer som kan brukes til noe vetugt, et håndkle er derfor greit.

11173359_10153337145201622_7634047418429195161_n

Sakamoto, nr 6, er hjemmelagets kaptein.

20150701_155745

Gutta Krutt på utsiden av domen

20150701_162311

Gutta Krutt i ferd med å stæsje seg opp til kamp. Synes Kid’n fikk seg en tøff caps.

20150701_171434

Kampklare.

Kanskje på sin plass å si noe om lagene?

Hjemmelaget Yomiuri Giants er et Tokyo-lag, og spiller sine hjemmekamper i Tokyo Dome (åpnet i 1988). Laget eies av Yomiuri Group, et japansk mediekonglomerat. Giants er det eldste laget blant de nåværende proff-lagene.

SAMSUNG CSC

Giants i angrep

Bortelaget Hiroshima Toyo Carp ble etablert som en del av gjenoppbyggingen av Hiroshima etter atombomben. Laget er eid av etterkommere av grunnleggeren av Mazda.

20150701_161234

Carp’ene varmer opp

Inne i Domen var det utallige supportershopper, kiosker med all slags rar mat, crepes med all slags fyll, snacks og alt hva ditt lille hjerte begjærer. Ja, det var også røykerom der inne (og takk og pris for det!). En kamp varer gjerne 3 timer og mer, så påfyll av både vått og tørt og sigs er gjerne påkrevd. I tillegg løpte «øljenter» fra forskjellige bryggerier rundt på tribunene med tanken på ryggen og tappetårnet i handa. Det var alltid en i nærheten og det var en imponerende fart på dem gjennom hele kampen.

SAMSUNG CSC

Øljente

Før kampen begynner skal selvsagt banen få siste finpuss, og tilskuerne skal underholdes. Det var både cheerleaders og maskoter og diverse halloj på banen.

SAMSUNG CSC

De gule maskotene er hjemmelagets og den blå er bortelagets.

SAMSUNG CSC

Det skal være ny-raket…

SAMSUNG CSC

Det var godt med liv i fansa

SAMSUNG CSC

GOOOOOOO GIANTS!!!

SAMSUNG CSC

Det var kuult å se livet på tribunen

SAMSUNG CSC

Løpekonkurranse inni uhamslige kostymer. De ramla og hadde problemer med å komme seg opp igjen, og var i det hele tatt ganske morsomt.

SAMSUNG CSC

Forstår du noe av dette?

Dessverre ble hjemmelaget Giants grisebanket av Carp’ene, 10-2 til bortelaget. Til tross for sviende nederlag, dette var kjempegøy!

SAMSUNG CSC

Giants pitcher prøver å stoppe en base-stealer

SAMSUNG CSC

Carp batting

SAMSUNG CSC

Giants batting

SAMSUNG CSC

Giants pitcher

hits

Reisebrev fra Tokyo, Edo-palasset, The Big Scramble og Hard Rock, dag 4


(English version: Tokyo Much? Edo Castle, The Big Scramble and Roppongi)

Edo-palasset, Chiyoda

SAMSUNG CSC

Edo-palasset er et enormt slottsanlegg og festning som ble bygget i 1457 av  Ota Dokan – en japansk samurai kriger-poet, militærtaktiker og buddhistmunk. Han er mest kjent som arkitekt og byggherre av Edo-palasset, og er antatt grunnlegger av bymiljøet som vokste opp rundt festningen.

SAMSUNG CSC

Edo-palasset er omgitt av en enorm vollgrav

Tokugawa Ieyasu var grunnlegger og første shogun i Tokugawa-shogunatet som hersket over Japan fra 1600 til Meijirestaurasjonen i 1868. Edo-palasset var shogunens bolig, shogunat og militært hovedkvarter. Etter Meijirestaurasjonen ble Edo-palasset keiserbolig. Deler av palasset har blitt ødelagt i brann og krig gjennom historien, men noen deler har overlevd.

SAMSUNG CSC

En del av Edo-palasset er innlemmet i Edo-museet. Dessverre var museet stengt da vi var der, men vi tok oss en spasertur i den flotte parken.

SAMSUNG CSC

Jeg synes ny og gammel arkitektur ved siden av hverandre er fasinerende.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Pust i bakkjinn og kald drikke

SAMSUNG CSC

Nydelig svanedam foran Tokyos mer moderne bygg i Chiyoda

SAMSUNG CSC

Er ikke helt sikker på hva dette var, men stilig er det jo 🙂

SAMSUNG CSC

Chiyoda regnes som politisk sentrum. Her finnes også store invisteringsbanker og annen business.


Shibuya Crossing / The Big Scramble

Vi kommer ut av Shibuya undergrunnsstasjon rett ved The Big Scramble. Shibuya Crossing er etter sigende verdens mest trafikkerte fotgjengerovergang, og ganske berømt for å ha verdens største mobiltelefontetthet 🙂

Bilene kjører i tur og orden når de har grønt lys, men så fort de har rødt kommer fotgjengerne fra alle retninger samtidig. Krysset er omgitt av varehus og restauranter, med store digitale reklameplakater på fasadene. Det er fullt mulig å finne en kafe med utsikt over krysset – det er mange av dem – men kan være vanskelig å få bord. Det var ikke rush når vi krysset gaten, men et inntrykk får man jo likevel.


Roppongi

NavneJapansk tret Roppongi, som ser ut til å ha blitt etablert rundt 1660, betyr «Seks trær». Seks veldig gamle og store zelkova trær (ofte brukt i bonsai) markerte området. De første tre ble fjernet og de siste ble ødelagt under WW2. En annen legende sier at navnet stammer fra at seks mektige daimyo (føydahlherrer) bodde i området, og alle seks hadde enten det japanke tegnet for tre – eller en tresort – i navnet sitt.

i 1890 ble en del av den Japanske hæren flyttet til området, hvilket førte til en oppblomstring i nattelivet i området, kun midlertidig avbrutt av et stort jordskjelv som ødela området i 1923. Området ble igjen ødelagt under WW2 av flybombing.

Etter krigen okkuperte US Army en del av området, og således fikk Roppongi rykte på seg for å være et område med mange utlendinger.Rundt de militære installasjonene vokste det opp mange restauranter, pool-halls, barer og bordeller. Sent på 60-tallet ble Roppongi populært blant både japanere og utlendinger for nattelivet, og tiltrakk seg dermed også artist-eliten. Mange ambassader og internasjonale bedrifter etablerte seg her, og ser fremdeles ut til å bli favorisert av utenlandske forretningsmenn, studenter og militært personnell.

Man kan ikke skrive om Roppongi uten å nevne den japanske mafiaen, Yakuza. Yakuza har tidligere hatt en sterk tilstedeværelse i Roppongi, men har i de senere år flyttet på seg til andre deler av Tokyo.

Yakuza er kjent for å være vel-organiserte og ha strenge atferdsregler og ritualer. Mange yakuza har kroppsdekkende tattoveringer, inklusive genitaliene, ofte med gammeldagse tattoveringsverktøy med nål av spisset bambus eller stål. Prosedyren er kostbar, smertefull og kan ta flere år å fullføre.

20150630_160026

Et uheldig bilde av Gubbinatoren, men det eneste bildet jeg tok utenfor Hard Rock

Nå så ikke vi noen yakuza, men vårt mål i Roppongi var klart – vi ville på Hard Rock Cafe og kjøpe t-skjorter. Det er to Hard Rock Cafe’er i Tokyo og denne passet best for oss på vei fra Shibuya til hotellet i Minato. Og når man først er på Hard Rock, etter at man både har rota seg bort i undergrunnssystemet og gått feil vei i Roppongi – kan man med god samvittighet koste på seg en dessert og kaffe.

20150630_164300

Du bare MÅ prøve Apple Cobbler!


20150630_191908

Old Mamasan ble riktig sjarmert av alt det dill-dallet de hadde på alle restauranter i små størrelser. Her soyasaus- og eddiksett.

Etter en dag med mye farting i urbane strøk, med dertilhørende sårbeinthet og inntrykksmetthet, er det greit at hotellet huser en utmerket kinesisk restaurant – så får man seg mat i livet og kan ta en tidlig kveld.

20150630_190724

Old Mamasan og Kid’n fikk nye prøvelser med spisepinner. Jo tynnere pinner – jo vanskeligere å beherske.

hits

Reisebrev fra Tokyo, Akihabara – consumer electronics galore, dag 3


Dagen startet seint. Veldig seint. Jetlaggen tok oss endelig igjen. Vi sto opp klokken 1130, og heldigvis er vi «på sparket»-turister så vi tilpasser oss slike situasjoner.

20150629_123408

Gubbinatoren valgte Farmers breakfast

Vi tuslet derfor opp til le pain quotidien, en fransk baker og kafe jeg omtalte på dag 1. Og hadde en diger og kjempegod lunsj. Anbefaler virkelig denne kjeden, som man finner flere plasser i verden.

20150629_123437

Old Mamasan valgte gresskarsuppe og quiche


Akihabara

Bydelen Akihabara er et eldorado for teknologi-freaks og spill/manga nerder – gjerne kalt otaku på Japansk. Bydelen omtales som Akihabara Electric Town, fordi det like etter WW2 ble handelssentrum for elektriske husholdningsapparater/hvitevarer og etterkrigstidens svartebørs.

Dette området var historisk sett en byport til Edo (det gamle navnet på Tokyo) og var passasjen mellom byen og nord-vest Japan. Mange håndverkere og handelsmenn slo seg ned her, samt noen samuraier av lavere klasse. Området ble ødelagt i en brann i 1869, og befolkningen bestemte å erstatte bygningsmassen med en alterplass/helligdom som heter Chinkasha – som betyr brannslukningsalteret. Alteret ble kalt Akiba av lokalbefolkningen, etter en gud som hadde makt til å kontrollere ild. Området rundt ble således hetende Akibagahara og senere forkortet til Akihabara.

Ettersom husholdningsapparatene begynte å miste sin futuristiske status og ble vanlig i de Japanske hjem på 80-tallet, endret varehusene på Akihabara fokus til datamaskiner til privat bruk. Husk at på denne tiden var datamaskiner forbeholdt spesialister og noen hobby-programmerere.Denne fokusendringen tiltrakk seg en ny type kunder, nemlig otaku (nerd). Nerdene tiltrakk seg enda en kundegruppe, nemlig de som var opptatt av manga, anime og videospill. Forholdet mellom Akihabara og otaku har ikke bare overlevd, men vokst til det punkt at bydelen nå er verdenskjent for otaku-kultur, og mange otaku ser på Akihabara som sitt hellige sted.

20150629_174338

Yodobashi Akiba

Yodobashi Akiba er et monstrøst varehus i Yodobashi Camera-kjeden. Vi snakker 8 store etasjer med elektronikk, PC, lyd, lys, kamera, leker, kjøkkenmaskiner, kafeer og alt hva ditt lille otaku-hjerte måtte begjære. Det er slettes ikke alt det vil være lurt å handle her, konsollspill er sonelåst, PC’er og tablets kommer med operativsystem, tastaturer og programmer forhåndsinnstallert på Japansk, og mobiler selges utelukkende med kontrakt. Uansett om det blir handel eller ei – dette er verdt et besøk. Sykeste varehuset ever!

 Skulle man nå shoppe litt, er det greit å vite at Tax free butikker finnes (som regel elektronikkbutikker og store varehus i de store byene), og om du handler for mer enn 10.000 JPY på en dag i en butikk/varehus kan du få tilbake momsen på 5%. Husk å ta med passet når du skal på shopping, uten det får du ikke moms tilbake. Noen plasser trekker de det fra i kassen, mens andre plasser må du betale hele beløpet og ta med deg kvittering og pass til en informasjonsskranke hvor de tilbakebetaler deg momsen.
Husk nå endelig på å sjekke tollgrensene for innførsel til Norge – samt at Japan bruker en annen spenning enn i Norge.

Sårbeinte etter å vase rundt i Yodobashi Akiba hele ettermddagen valgte vi den japanske restauranten på hotellet til middag. Vi hadde nydelig tre-retters og fikk endelig spist japansk 🙂

20150629_195502

Karate Kid’n og Gubbinatoren valgte biff til hovedrett

Servitøren, en meget korrekt mann, måtte kvæle mer enn ett knis da jeg og Kid’n mista greier oppi nudlene, spidda grønnsakene og i det hele tatt sleit med spisepinneteknikken. Klønetheten til tross, dette var et smakelig måltid som vi virkelig nøt.

20150629_195454

Old Mamasan nøt tempura

Blogglisten hits

Reisebrev fra Tokyo, Manga-Mania og den store jakten på middag, dag 2 (del 2)


Vår reisemetodikk består i å være så uforberedt som mulig. Vi fant billige billetter med LH til Tokyo, fant et hotell som så ganske greit ut og sånn passelig sentralt – og trykket på knappen. Og så gjorde vi fint lite med det i et halvt år. Uken før avreisedagen bestilte vi parkering på Kastrup, bestilte leie av portabel Wifi, og sjekket hvordan vi greit kommer oss til hotellet. (Du kan lese mer om wifi’en og transporten fra flyplassen i mitt Reisebrev dag 1)

Reiseguiden kjøpte vi ikke før vi var vel sjekket inn på flighten og befant oss i avgangshallen på Kastrup. Vi er litt av noen rebeller 🙂 Old Mamasans tanker om hva som burde oppleves i Tokyo var meget enkle: Japansk te-seremoni og «gamle tempel». Gubbinatoren ville på baseballkamp. Karate Kid’n ville på noe Manga-greier.

Dermed foregår mye av det vi opplever etter innfallsmetoden – men det funker for oss 🙂

11060905_10153331816871622_1998423432994076361_n

Noen av One Piece-bøkene og stæsjet til Karate Kid’n

Dag to ble tilbragt i Harajuku og Meiji-jingu, og etter en kjapp sving innom hotellet hadde vi sett oss ut en garden restaurant mellom hotellet og Tokyo Tower – men der var det bryllupsfest og privat arrangement for alle penga. Siden vi likevel var halvveigs til Tokyo Tower gikk vi dit på jakt etter noe etendes. Nå var ikke fast-food det vi var på jakt etter – så vi fant med andre ord ikke noe vi likte fargen på der. OK, ny plan. La oss gå inn på One Piece Tower, og Karate Kid’n får sett det han veldig gjerne ville se, og så spiser vi i restauranten på hotellet etterpå.

11745748_10153331816301622_5663433853316119211_n

Brosjyren

I «foten» på Tokyo Tower er det noe som heter Tokyo One Piece Tower. En forklaring er muligens påkrevd her. Manga er det japanske ordet for tegneserie, og i Japan har tegneserier rimelig høy anerkjennelse. Manga har helt fra starten blitt betegnet som en egen kunstart. Manga skiller seg fra vestlige tegneserier i både tegnestil, fortellerteknikk og handling, grunnet de store kulturelle forskjellene. Populære Mangaer blir ofte bearbeidet til Anime (japansk for animasjon).

11705126_10153331816701622_1284775454046894962_n

Den første One Piece boken på Japansk, Karate Kid’n måtte ha den i samlingen.

One Piece er en av Japans mest populære og solgte mangaer, og handler om eventyrene til den unge piraten Monkey D. Luffy og hans mannskap. Karate Kid’n leser denne mangaen og er stor fan.

11745637_10153331816626622_5254594569903443633_n

Manga leses bakrfra, altså fra høyre mot venstre.

Inne i dette One Piece Tower er det, foruten butikk og kafe, et slags One Piece-land med spill og leker. Her skjønte vi ganske så lite, men ble nå med på noen spill – etter inngående masing fra de unge, søte jentene som jobbet der. Old Mamasan ble lettere gal i hue der inne, men overlevde 🙂

Karate Kid’n poserer med en av karakterene

20150628_200438

Gubbinatoren er ikke noe dårligere

20150628_200405

Den der lille greia med det store hue er Karate Kidn’s favorittkarakter.

Man ser baugen på Pirat-skuta baki der

20150628_201021

Karate Kid’n i gang med spill

20150628_200518

Han med den røde skjorta og stråhatten er hovedkarakteren (hvis du klarer å flytte blikket fra den halvnakne dama)

11061996_10153331816411622_8324556310067774738_n

De snakket så dårlig engelsk, og lydnivået var langt passert ubehagelig, så jeg er ikke sikker – men tror disse kortene var premien for et spill vi deltok i.

20150627_211700

Karate Kid’n mellom hovedpersonen og favorittkarakteren (er det ei geit, tro?)

Etter å ha gjort og sett de greiene på One Piece som vi i det hele tatt forsto noe av, trakk vi nedover til hotellet. Nå var vi virkelig sultne, og ville prøve den japanske restauranten på hotellet. Men dengang ei! Vi var 5 minutter for sene – de var stengt, gitt! Klokken ni om kvelden var det svært få restauranter som var åpne – stort sett bare fastfood-plasser, men vi fant en veldig hyggelig amerikansk kaffesjappe/restaurant/bar hvor de hadde nydelig, men sørgelig lite japansk, mat.

20150628_214226

Old Mamasan fikk seg torskeburger Alaska-style.

20150628_210241

Stilig gjennskinn av Tokyo Tower i naboblokka 🙂

Blogglisten hits

Reisebrev fra Tokyo, Harajuku, Meiji-jingu, dag 2 (del 1)


English version: Tokyo much? Harajuku and Meiji-jingu

Harajuku

Har du hørt om Harajuku girls? Harajuku er et distrikt i bydelen Shibuya, og er et viktig senter for ungdomsmote. Ungdommene kommer hit utkledt som rollefigurer fra serier, bøker eller spill (Cosplay) eller utkledt som kjendiser. Om du er på jakt etter et riktig unikt antrekk, har du mange muligheter i gågaten Takeshita-dori og i de tilstøtende gatene.

20150628_120227

Øvre enden av Takeshita-dori

Det var et mylder uten like, bestående av flere turister enn Harajuku girls. Artig opplevelse. Det var vanskelig å krysse gaten for å kikke i butikkene på andre siden av gaten, så løsningen ble å gå på den ene siden opp og den andre på retur.

20150628_115959

Trengsel i gågaten

Jeg kan ikke skrive om Harajuku uten å nevne Japanernes engelsk-kunnskaper. De behersker engelsk. Men ingen skal beskylde dem for å være GODE i det. Vi så at noen ble lettere paniske i blikket når de ble tiltalt på engelsk – men med armer og bein og store smil så går det meste bra. Hadde de hatt klær i litt mer nordiske størrelser, så skulle jeg kjøpt denne T-skjorten.

20150628_151604

Dersom dette er en feil så er det morsomt. Dersom det er selv-ironi, er det enda morsommere 🙂

20150628_175735

Karate Kid’n prøver sin nyinnkjøpte Yukata, en uformell sommer-kimono.

På en coffeehouse i Harajuku kom vi over disse knappene på bordet vårt. Vi skjønte jo ikke en pøkk, og da det aldri kom noen for å ta bestillingen vår, dristet Old Mamasan seg ytterst forsiktig å trykke på den minste av knappene. Ingenting skjedde og ei heller noen bestilling ble tatt. Etter en stunds venting dristet vi oss til å trykke på den store knappen, og plutselig lyste bordnummeret vårt på en tavle og ikke lenge etter kom det en servitør og tok bestillingen vår. Da lærte vi det og – ikke vær beskjeden og trykk på den lille knappen. Go big or go hungry!

20150628_140826

Den berykta knappen

20150628_140927(0)

Karate Kid’n klar for lunsj

20150628_140915

Sulten Gubbinator som heller ikke skjønte knappene…

Meiji-jingu (en kort historieleksjon)

Meiji-helligdommen er en shintohelligdom som er viet til Meiji-keiserens og hans ektefelle, keiserinne Shokens, sjeler. Shinto betyr «gudenes vei» eller «åndenes vei». Shinto-praksiser ble nedskrevet rundt år 800. Shinto består av mange ulike elementer, og er sterkt influert av andre asiatiske religioner og filosofier. Shinto var frem til Meijirestaurasjonen nært knyttet til Buddhismen.

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt med nyvaskede hender i Meiji-jingu

SAMSUNG CSC

Her henger det «bønnekort», man skriver en bønn på kortet og henger det opp.

I 250 år før keiser Meiji kom til makten var Japan styrt av et føydalt regime som kalles Tokugawa-shogunatet, hvor Tokugawa-klanen styrte som shoguner. Shogunen var landets virkelige hersker og keiseren hadde kun symbolsk makt. I rangstigen under shogunen kom daimyoene (fyrstene), samuraiene (krigerklassen), bøndene, håndverkerne og nederst, handelsmennene. Adelen og samuraiene drev en isolasjonistisk politikk, og Japan ble i løpet av denne perioden akterutseilt både teknologisk og sosialt.

SAMSUNG CSC

Meiji-jingu

Mutsuhito (f. 3 november 1852 i Kyoto. d. 30 juni 1912 i Tokyo) var Japans keiser fra 1867 til sin død. Han omtales som Meiji-keiseren. Meiji betyr «opplyst styre». Ett år etter at han besteg tronen, mistet den siste shogun av Tokugawa-dynastiet makten. Det gamle føydalsystemet ble avskaffet ved innføringen av en ny forfatning i 1889. Meijirestaurasjonen som fulgte Mutsohiros maktovertakelse var preget av sterkt vestlig orientert modernisering og utvikling, hadde klart nasjonalistiske trekk, og Japan ble en betydelig industri- og sjømakt.

SAMSUNG CSC

Brudefølge i Meiji-jingu

Etter den meget avholdte Meiji-keiserens død i 1912 ble Meiji-hellidommen bygget med stor deltagelse av frivillige krefter. Den opprinnelige tempelbygningen ble ødelagt under WW2, og det nåværende tempelet stod ferdig i 1958. Meiji-jingu er en av de mest berømte Shinto-helligdommene.

SAMSUNG CSC

Torii

Selve tempelet ligger i et stort parkanlegg/skog med flere «Torii» man går under på vei inn til helligdommen. Torii er en tradisjonell japansk portal som markerer inngangen til en shintohelligdom eller en hellig plass i naturen. Den står som et skille mellom verdslig og sakralt, og som en påminnelse om at man bør rense seg rituelt før man trår inn på hellig grunn.

Der det står flere torii på vei mot en helligdom, representerer de økte nivåer av helligdom ettersom man nærmer seg tempelet.

11659362_1708258079394731_8833305959092554880_n

Old Mamasan og Gubbinatoren ved en av flere Torii

11659424_830761410325356_6675725249440637989_n (1)

Old Mamasan og Karate Kid’n

11694778_1708258052728067_4761550462526291034_n

Torii

Et lite stykke inn i parken mot tempelet har de satt opp digre stabler med dekorative saketønner, kazaridaru på japansk. Sake har tradisjonelt vært et bindeledd mellom gudene og folket i Japan. Tønner med sake blir hvert år donert til Meiji-jingu fra bryggeriene rundtom i Japan, og brukes i seremonier og festivaler.

SAMSUNG CSC

Dekorative sake-tønner

SAMSUNG CSC

Sake-tønnene er kledt i strå og dekorert

SAMSUNG CSC

en stabel med sake

På andre siden av veien står det en tilsvarende imponerende stabel vintønner donert av vinprodusenter i Bourgogne, Frankrike, for at de skal bli velsignet av shinto-helligdommen.

SAMSUNG CSC

Donert vintønne

SAMSUNG CSC

pent stablet

I alt en meget kontrastfyllt og super-interessant dag. Men den er ikke over ennå. Mine beretninger fortsetter i neste blogginnlegg 🙂

Blogglisten hits

3BDAB12B-3F15-49C4-BE75CAB5F08DE6EF-43272524-5B2C-4AF3-A3739863F2794F7C