Beef and Guinness Stew (Norsk)


This post is written in Norwegian, if you want to see the English version, click HERE

Som noen av dere har sett i posten An Irishman goes into a bar…, gav Sir Nerdalot og jeg hverandre en weekendtur til Dublin i fødselsdagsgave, og jeg lovte bilder og bloggposter fra denne turen.

dav

Beef and Guinness Pie på East Side Tavern

Vi forlot Danmark på årets varmeste dag med 32 ºC, og ankom et solfylt Dublin i 10 grader kjøligere vær. Det var veldig behagelig. Etter å ha sjekket inn på hotellet, gikk vi oss en tur innover mot sentrum, og fant en kjempekoselig plass å spise middag, The East Side Tavern, hvor vi fikk servert nydelig Beef and Guinness Pie. Det ble da et mål å prøve å gjenskape denne retten, men da jeg trøbler så mye med paiskall valgte jeg å droppe paien og heller lage stew (gryte).

Denne langtidskokte gryten er nydelig, og hva er vel enklere enn å putte alle ingrediensene i gryta og så la det lage seg selv i tre timer i ovnen? Da har du tre timer til overs til andre ting – som å lese bloggen min.

eclectic-prints-and-postersBeef and Guinness Stew

  • 4 laurbærblad
  • 500 g grytekjøtt i terninger
  • 1,5 boks Guinness (1/2 boks til kokken)
  • 4 stenger selleri
  • 2 store løk
  • 5-6 gulerøtter
  • Olivenolje til steking
  • 2 ss hvetemel (med haug på)
  • 2 bokser hermetiske tomater
  • Salt, pepper og sukker til smak

Jamie Oliver bruner ikke kjøttet før han putter det i gryta, men jeg valgte å gjøre det. Går nok litt på gammal vane det der.

Det første du må gjøre er å sette på ovnen på 180 ºC. Så bruner du kjøttet i ei stor gryte (gjerne jerngryte som du kan ha i ovnen) mens du skreller og grovhakker grønnsakene.

Med gryta på medium varme, tilsetter du grønnsakene og laurbærbladene sammen med to dæsjer olivenolje. La dette godgjøre seg i ca. 10 minutter.

Strø over melet, og hell i Guinnessen og de hermetiske tomatene. Rør godt rundt og krydre med salt og pepper. Gi det hele et oppkok, legg på lokket og la det småkoke på platen – eller sett det inn i stekeovnen – i 2,5 timer.

Etter 2,5 timer, ta av lokket og smak. Om det er for syrlig fra tomatene, ha oppi litt sukker. Smak til med salt og pepper. Dersom sausen er tynn, lar du gryta putre uten lokk den siste halvtimen. Dersom den er akkurat passe, lar du den putre videre under lokk i 30 min.

Husk å fiske ut laurbærbladene før du serverer. Server gjerne med potetstappe, eller du kan spise den om den er, eller kanskje du liker melboller? Det er også godt å ha i den siste tiden før servering. Denne snaddergryta er overraskende sunn, spesielt om du avstår fra store mengder kremfløte i potetstappen.

Det er alkohol i denne gryta. Mange tror at alkoholen forsvinner under varmebehandling, men det er en myte. Hvor mye alkohol som er igjen i den ferdige retten, varierer etter tilberedningsmetode og varighet. Denne gryten som har kokt i 3 timer, beholder om lag 5% av den tilsatte alkoholen, og du hadde ikke så mye alkohol i gryta i utgangspunktet (Guinness inneholder 4,2 % alkohol) Alkoholen blandes med de andre ingrediensene, og man spiser ikke hele gryta selv. Vi er tre storetere i familien, og vi hadde full middag i to dager fra denne gryta. Det er med andre ord forsvinnende lite alkohol du får i deg.

Advertisements

Har du egentlig råd?


Jeg er med i noen ex-pat grupper på facebook, dette er da grupper for og med nordmenn i utlendighet. Det er studenter tilknyttet store universitet rundt om i verden, det er arbeidsfolk som har flyttet ut for noen år for å gjøre en jobb, og det er pensjonister og uføre som har slått seg ned på sydligere breddegrader. Takket være EØS og div skatteavtaler er det nå fullt mulig for giktbrudne uføre og psoriasispasienter og faktisk kunne fungere i et varmere klima. Dette er noe jeg gleder meg over! Jeg synes det er fantastisk at gikta di blir såpass bra i f.eks. Spania at du har et liv. Ikke bare en eksistens – men et liv! Et liv som ikke blir i nevneverdig grad begrenset av en helsetilstand du slettes ikke kan noe for.

Man har også pensjonister som ikke feiler noe som helst, men som rett og slett bare trives under Sydens sol, hvor de spiser oliven, og koser seg på golfbanen. De har muligheten til å flytte sørover, eller langtidsferiere, og de får ta pensjonen med seg.  Intet gleder meg mer enn å se aktive, eldre mennesker som spretter rundt fra golfbanen til stranda, til marked, til middag med gode venner. Fantastisk! Og vel unt!

Men! Og det er jo alltid et men, er det ikke? Ikke alle har tatt en skikkelig vurdering av kostnader før de tar et aktivt valg og plumper uti Middelhavet med begge beina. Derfor spør jeg:

(Spania brukes her som eksempel, fordi det er her du finner den største Norske bosetningen utenfor Norge. Mine spørsmål gjelder selvsagt også deg som har bosatt deg eller langtidsferierer i andre land)

Du som klager din arme nød over den svake krona, budjetterte du ikke med valutasvingninger? Det er da soleklart at dersom man har inntekten i en valuta og utgiften i en annen – at man blir sårbar for valutasvingninger. Dersom du ikke har råd til å betale driftsutgiftene dine i Spania pga lav kronekurs – har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Du som tror du skal lære deg spansk ved å bruke Duo lingo, fordi Spanskkurs er så dyrt – tror du at du lærer nok til å kunne holde en samtale gående på spansk? Duo lingo er et kjekt lite verktøy, men for å lære språket må du gå på kurs – og du må praktisere språket. Dersom du ikke har råd til å lære deg språket i det landet du velger å bosette deg – har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Du som har bosatt deg i Spania, og ikke snakker nok Spansk til å kunne forholde deg til offentlige kontor, forventer du virkelig at Spanjolene skal komme løpende etter deg og gi deg oversetter-tjenester gratis? Jeg har sett nordmenn bruke dager på å spore opp en stakkars politimann som behersker nok engelsk til å ta imot anmeldelsen deres på engelsk – fremfor å legge noen tjuelapper i en skikkelig tolk.  Du som baserer utenlandsoppholdet ditt på gratistjenester – har du egentlig råd til å bo i Spania?

Hva om du blir syk? Alvorlig syk? Kreft? I slike situasjoner er det viktig at kommunikasjonen foregår uten misforståelser, og selv om du har bodd i Spania i 3 år er det nok heller tvilsomt at Spansken din er god nok til å takle en helsemessig kommunikasjon med onkologen, kirurgen og annet helsepersonell som er involvert i ditt helbred. Men å legge noen tjuelapper i en skikkelig tolk, nei det vegrer du deg for. Du tauer heller inn din norske venn som tross alt har bodd i Spania i hele 5 år, og som er akkurat like dårlig kvalifisert til translatørtjenester som deg selv. Gratis. Har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Du som langtidsferierer i Spania – uten gyldig reiseforsikring, fordi du har da Helfo-kortet, har du tenkt over hva som ligger i en reiseforsikring? Hva om du blir så syk at familien din vil ha deg hjem, er du forberedt på å betale båretransporten din selv?  Det er ikke billig! Enn om du legger inn årene, skal dine etterlatte plukke opp regningen og få liket ditt transportert hjem? Eller går du for den spanske løsningen? Hvem skal betale det? Og hva med ansvarsforsikringen som ligger i reiseforsikringen – har du løst det på annet vis? Hva om du skader annen manns eiendom – eller enda verre – hva om du skader en annen person? Er du forberedt på å plukke opp regninga? Du som ikke betaler det det koster å utvide reiseforsikringen din for hele utenlandsoppholdet – har du egentlig råd til å langtidsferiere i Spania?

Hva med brann? Du bor gjerne i ditt pensjonist-paradis uten røykvarslere, brannslukningsapparat og med faste gitter på rømningsveier.  Du synes det er både vanskelig og dyrt å finne brannslukningsapparat og røykvarslere. Dersom du ikke har råd til røykvarslere – har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Vi nordmenn har gjerne en høyere standard på innboet vårt enn den jevne Spanjol. Spanske innboforsikringer gjenspeiler det Spanske behovet for innboforsikring, hvilket betyr at Nordmenn ofte er kraftig underforsikret. For du forsikrer ikke den reelle verdien på innboet ditt. Det blir for dyrt. Så om huset ditt brenner ned og du må ut og handle alt nytt, så har du ikke råd til mer enn en brøkdel av det som gikk tapt. Si meg, når du ikke har råd til å forsikre innboet ditt skikkelig – har du egentlig råd til å bo i Spania?

Du skriker og bærer deg over høye strømpriser i Spania. Det er klart at dersom du skal opprettholde et norsk strømforbruk i et land med betydelig høyere strømpriser, da blir jo regningen deretter. Men om du ikke har råd til å kjøle ned huset ditt om sommeren og ikke råd til å varme det opp om vinteren – har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Du som velger å snike under radaren med lengre opphold enn loven tilsier, hvorfor forholder du deg ikke til lovverket? Er det fordi du er redd for å miste ung ufør tillegget – og andre tillegg til trygda di? Er du redd for å miste medlemskapet i folketrygden? Du vet at man kan søke om frivillig medlemskap der? Det er selvsagt ikke gratis. Tar du det aktive valget om å begå trygdesvindel for å beholde tillegg eller goder? Har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Nå har den Norske regjering gjeninnført seteavgiften, dog til en lavere rate enn tidligere. 80 kroner. Jeg ser det er stort engasjement ute på den store verdensveven om dette, folk er i harnisk over at lavprisselskaper etterfakturerer de 80 kronene, og nå ble det plutselig alt for dyrt til å dra på «hytta» i Syden 6 ganger årlig.  Dersom 80 kroner i økt billettpris er det som velter tua di, har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Norsk mat er importvare og koster en del i utlandet. I Spania, og mange andre land, er det mulig å kjøpe brunost i enkelte butikker, sågar også Friele kaffe, men du okker og stønner over prisen.  Du vet at du kan ta det med i bagasjen fra Norge, men det går selvsagt ut over både vekt og plass i håndbagasjen din, for å kjøpe til innsjekket bagasje er for dyrt – og du får dermed ikke plass til et halvt års forbruk av brunost og kaffe. Da er du tilbake til å klage på prisen i den lokale dagligvarehandelen.  Om du ikke har råd til en pose Friele kaffe – har du da egentlig råd til å bo i Spania?

Dersom du lever såpass fra hånd til munn som du gir uttrykk for på sosiale medier, burde du kanskje omprioritere litt i livet ditt? Kanskje tenke over om du egentlig har råd til å bo i Spania?

Jeg bare spør…

Impulskontroll vs. Gubbinatoren, 1-0


Gubbinatoren sitter og leker med SAS sine hjemmesider etter å ha mottatt en mail om kampanjen “Now or never”. Old Mamasan sitter i egne tanker og blogger om den nylig gjennomførte turen til Tokyo, og hører egentlig ikke etter.

–  Døh! 3000 daler til Hong Kong eller Washington DC.

– Hmmmmm?

– Ka ti e høstferien?

– Hmmmmm? (Jeg trodde helt ærlig han satt og bablet om noe teit nerde-greier han leste om på nettet)

– Nei, då e Karate Kid’n hos faren.. Ka ti e vinterferien? Døh! (frenetisk pirking på Old Mamasans venstre skulder)

Old Mamasan setter siste punktum i kveldens blogginnlegg, sukker tungt, og sender Gubbinatoren sitt fryktede “gje faen med det der ellers kommer det lyn og torden og tusser og troll og slår ned i hue på deg”-blikk. Gubbinatoren ignorerer blikket og fortsetter med barnslig iver:

– Hong Kong eller Washington DC? I vinterferien? Februar? Billige billetter? Hallo?

Det tok meg et par øyeblikk å slå hjernebarken over fra nerd-bla-bla-nerdinerd-bla-bla til reise-modus. Prospektet over å få lov å velge, tiltalte meg. Hong Kong står så absolutt på bucket-listen, men der vil jeg ha mer tid, reise i riktig sesong, og kombinere med mer Kina.

Jeg har vært noen timer i DC og sett de obligatoriske tingene – i forbindelse med en ferie i Baltimore. Jeg vet dermed at det er mye mer jeg vil se, samt at her er det mye som interesserer Gutta Krutt. Det er heller ikke uoverkommelig langt til New York, og dit vil jeg meget gjerne. Så Washington DC, kombinert med New York, blir bestemt. Historieinteresserte folka ser også muligheten til å få med seg et par viktige lokasjoner fra Civil War. At det er utenfor sesong ses på – i dette tilfellet – som et gode. Billige hotell og lite kø-ståing. Score!

Bonuskortet blir lagt inn og knappen blir trykket på.

Så raskt!

Så enkelt!

Så dårlig impulskontroll!

704239_10151525199126622_1782127009_o

Mr Impulskontroll, himself

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Jægerhytten som nesten forårsaket krig mellom Danmark og Storbritannia


(For English version, click here.)

Noe av det jeg elsker aller mest med Danmark, er at det finnes små kulinariske og historiske skatter midt ute i skauen hvor du slettes ikke forventer å finne stort annet enn skog. Jægerhytten er således et kron-eksempel på akkurat det. (Pun intended, og du ser hvorfor lenger ned)

20150718_125210

Karate Kid’n og jeg satt tidligere i sommer og lurte på om det fantes et vann i nærheten hvor Kid’n og Jøllingsen kunne ta kveldsbad. O’ Store Goggel kunne fortelle oss at jo, det var det da. Kjøreanvisninger ble lest, og Kid’n og Jøllingsen ble lempet inn i bilen. Avgårde-Kåre med oss.

20150718_125253

På jakt etter denne stranden, gikk vi feil vei fra parkeringen (Old Mamasan har retningssans som en brødboks, nemlig) og kom forbi Jægerhytten. Jeg hadde jo sett Jægerhytten bli nevnt på O’ Store Goggel, men tenkte at det var en gammel speiderhytte eller noe slikt. Speiderbevegelsen er sterk i Danmark, så det var en riktig så logisk slutning, trodde jeg.

20150718_125223

Den gang ei – Jægerhytten er noe ganske annet enn en speiderhytte. Det er en flott restaurant! Gubbinatoren og jeg har vært her og samplet lunsjmenyen – og dette inspirerer så til de grader til gjentakelse. Du kan lese om Jægerhytten og dens meny på deres egen hjemmeside.

20150718_124555

Gubbinatoren klar for lunsj

20150718_131432

Habbissen stod til godkjent og mere til!

20150718_131425

Smørrebrød med æg og rejer. Beste rekesmørbrødet jeg har smakt!

Foruten den gode maten, finner jeg Jægerhyttens historie meget interessant.

Jægerhytten er første gang tegnet inn på et kart over Eskemoseskov på midten av 1700-tallet, men het den gang “Herlighed”. Hytten fungerte som kongelig jakthytte for Hircholm Slot.

20150718_134041

Dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge, skal ha innledet et kjærlighetsforhold til sin schizofrene mann Kong Christian 7’s livlege, Johann Friedrich Struensee. De to skal, etter sigende, ha dyrket sitt kjærlighetsforhold på Jægerhytten fra 1770 til 1772. Dronningen fødte en datter, Louise Augusta, i 1771. Selv om Kong Christian 7. erkjente farskapet, visste alle at det var Strunsee som var den biologiske faren. Likheten mellom Prinsessen og Struensee var slående, noe nåtidens historikere sier seg enig i.

20150718_125311

Struensee skaffet seg stor politisk makt gjennom kontroll av den sinnsyke Kong Christian 7, men ble stoppet av et kupp mot seg 17 januar 1772. Struensee ble arrestert og dømt til døden. Dronning Caroline Mathilde ble også arrestert, og ekteskapet med Kong Christian 7 ble oppløst. Man ville gjerne henrette Caroline Mathilde også, men hennes bror, engelske Kong Georg 3, raslet da med sablene. Den av-kronede Dronningen ble istedet forvist fra landet, og krig dermed unngått. Caroline Mathilde så aldri sine barn igjen, og døde under en epidemi av skarlagensfeber i 1775, kun 23 år gammel.

Kong Christian 7. uttalte om hennes dødsfall: “Det var synd – hun havde gode lægge.”

20150718_125342

Utsikten

20150718_125447

Mellom disse veggene, muligens på en skinnfell foran akkurat denne peisen, kan Dronning Caroline Mathilde ha hatt seg med Kongens livlege, Struensee.

20150718_130001

Jægerhytten ligger i Birkerød på Sjælland, 30 minutters biltur nord for København.

Eskemoseskov, hvor Jægerhytten ligger i utkanten av, er et flott turområde langs Sjælsø med sandstrand og naturlige oppkommer av vann.

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Med hund i Danmark – Bernstorff Slot og Slotshave


Dersom du tar turen til Danmark og har hunden din med vil jeg anbefale app’en Hundeskove. Her finner du oversikt over de Danske hundeskogene hvor du kan ha din hund løs. Du får ruteveileder og du kan lese om de forskjellige skogene – samt lese brukernes anbefalinger.

hundeskove felles

Vi befinner oss på Sjælland, like nord for København. I dag valgte vi å ta med Jøllingsen til Bernstorff Slot og Slotshave. Her finnes en cafe og et te-hus. Du kan ha hunden med på cafeen, men ikke til Te-huset og rosehagen ved siden av.

Dersom du vil lese om Bernstorff Slot kan du gjøre det på deres egen hjemmeside.

20150726_131941

Fin skog med store grusveier og små stier.

20150726_131949

Det er lov å ha Fido’en løs – dersom du har full kommandokontroll på bikkja. Det har ikke vi.

20150726_132132

Gubbinatoren og Jøllingsen sjekker ut ei enorm velta rot

20150726_132846

Det var ikke bare Jøllingsen som koste seg i adelige omgivelser. Old Mamasan og Gubbinatoren synes også det var kos

20150726_133043

Jøllingsen med halen i oppoverkrøll

20150726_133121

Bernstorff Slot

20150726_133957

Old Mamasan kan se for seg en tilværelse som Slottsfrue, med egen SlottsJøllings…

20150726_134312

Det er ikke bare skog, det er også store, åpne marker, hvor du kan ha picknic eller kaste frisbee med hunden din

20150726_140520

Jøllingsen og Gubbinatoren på vei opp mot Te-huset og rosehagen.

Har du noen fine tips til turmuligheter med hund i Danmark, legg gjerne igjen en kommentar. Vi bor på Sjælland, men vil gjerne sjekke ut plasser i andre deler av landet også 🙂

God tur!
Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Reisebrev fra Tokyo, noen betraktninger etter reisen.


(English version: Tokyo much? Addendum)

Wow, for en fantastisk ferie det var. Ei god uke i Tokyo viste seg å være aldeles perfekt for vår lille familie. Dette er en av de ytterst få plassene på jorda jeg ønsker å returnere til. Ikke minst ønsker jeg å se og oppleve MER av Japan, da helt konkret den gamle hovedstaden Kyoto, og Hiroshima som måtte gjenoppbygges fra grunnen etter at amerikanerne slapp atombomben.

En Tokyoferie, får med andre ord, toppenkarakter og de varmeste anbefalninger fra Old Mamasan og Gutta Krutt. Vi valgte ikke å besøke den, men det det finnes altså Disneyland i Tokyo dersom det er et must.

SAMSUNG CSC

Vi velger gamle Japanske drager foran ender med lue (men som har glemt buksa)

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt velger glatt bort Dolly og Langbein til fordel for antikt og vakkert håndverk.

Selv om jeg er ferdig med beskrivelsen av alle dagene våre i Tokyo, er jeg ikke helt klar til å slippe taket – derfor skriver jeg dette addendumet med betraktninger og tips som jeg ikke fant naturlig å flette inn i Reisebrevene.

Tokyo, en stille by (med noen unntak)

Tokyo (som betyr “den østlige hovedstad”) er største byen, et prefektur og hovedstad i Japan. 10 prosent av landets innbyggere bor i Tokyo – ca 12 millioner. Teller man med Yokohama og Kawasaki, utgjør dette verdens største byområde med 37 millioner mennesker. At det, i denne store metropolen, var så stille, forundret meg stort. Det var ikke noe bråk, ikke noe støy.

Bortsett fra inne på et kjøpesenter hvor de hadde salg. Og inne i One Piece-parken (som jeg omtalte i dette reisebrevet) Der var det bråk. Irriterende bråk. Japanske hunkjønn, både tenåringsjenter og gamle kjerringer, og alt imellom, legger seg til en sånn irriterende babyskrike-stemme. På kjøpesenteret sto unge damer og skreik og bar seg med babystemme for å opplyse om salget. Og i One Piece-parken brukte de verdens mest irriterende stemme for å lokke oss inn i attraksjonene. På metroen også, selv om stasjonsopplysning neppe kan klassifiseres som bråk – men fytte helsikke det var irriterende. Først kom damestemmen på japansk, lagt på et unaturlig lyst nivå. Så kom samme stemmen på engelsk – nå i et normalt stemmeleie. Hvorfor i all verden gjør de dette? For å tekkes japanske menn? Vil det si at alle japanske menn tenner på babyspråk?

1-20150702_130630

Selv her, midt i et kryss, var det betraktelig stillere enn forventet.


Røyking

Tokyo er også en ren by. Ikke noe søppel som ligger og flyter i gatene. Ikke noen sigarettsneiper. Det er ikke lov å røyke “gatelangs” i Tokyo – men det finnes røykeplasser overalt. Du SKAL bruke askebegerne, ikke noe tull med å kaste sneipen på bakken. Utenfor undergrunnsstasjonen ved Shibuya Crossing sto det til og med en vakt og takket deg når du hadde stumpet siggen i askebegeret.

1-20150630_135347

Restauranter, cafeer og barer har gjerne røkeavdeling, dette er i så fall skiltet på utsiden.

Japanerne tar dette med personlig ære alvorlig, og tross størrelsen på byen – Tokyo føles utrolig TRYGG. Selv når vi var ute og vasa i sentrumsgater sent på kvelden, fantes det ikke noe farlig. Til sammenligning er rutebilstasjonen i lille Sandnes livsfarlig.


Tips

Man tipser ikke i Tokyo. God service er en selvfølgelighet og noe underforstått. Du skal ikke betale ekstra for service. De blir faktisk litt fornærmet om du prøver å tipse dem.


Metro/Tog

1-20150702_155003

Tokyo’s undergrunnssystem fungerte alldeles utmerket. Vi plukket opp en Tokyo Metro Guide på hotellet, spurte hvor nærmeste statsjon lå – og så var vi igang. Vi kjøpte dagsbilletter i automat, noen ganger med kort og andre ganger med kontanter. Hvilken stasjon vi skulle til fant vi i Tokyo Guiden, og fant raskt på undergrunnskartet hvilket tog vi skulle ta, i hvilken retning, og hvor vi skulle bytte tog.

Old Mamasan hadde jo lest i Tokyo-boka at det ble sett på som uhøflig å sitte og trykke på smarttelefonen ombord på offentlig transport. Jeg kunne ikke være mer uenig. Her satt nemlig dresskledte menn i 40-åra og spilte candy crush. De som ikke spilte på mobilen satt faktisk og sov.

1-20150702_154918


Sake

Sake 酒 er den vestlige betegnelsen på en japanske alkoholholdig drikk som brygges på polert ris. I Japan, derimot, brukes ordet sake om all alkoholholdig drikke. Denne risvinen vi kaller sake, heter i realiteten nihonshu 日本酒, det er heller ikke riktig å kalle det for risvis, ettersom fremstillingsprosessen ligner mer den man benytter ved brygging av øl.

sakeittome

Nasjonaldrikken Nihonshu er ofte servert seremonielt, varsomt oppvarmet i en kjeramikkflaske, tokkuri, og man nipper fra små kjeramikkglass , guinomi.

Sake konsumeres ofte som en del av Shinto renselsesritualer. Sake serveres også gudene, som ofringer, før japanerne drikker selv (“Omiki” eller “Miki”). Japanerne drikker altså Omiki for å kommunisere med gudene, og be om rik avling det følgende år. Kamikaze-pilotene drakk sake under WW2 før de fullførte sine oppdrag.

I seremonien “Kagami biraki” blir tretønner med sake åpnet med en klubbe. Denne seremonien finner sted i Shinto-festivler, bryllup, butikkåpninger, idrettsarrangementer, politiske valg og andre feiringer. Feirings-sake, iwai-sake, serveres fritt til alle for å spre hell og lykke.


Enden er nær (og ofte oppvarmet)

Jeg hadde lyst å skrive om Katana, sånne kuule Japanske sverd. Men da Gubbinatorens dekorative Katanaer ble tatt i arrest av flyplasspolitiet her i Danmark, fordi han ikke har blankvåpentillatelse, får jeg spare meg det. I alle fall inntil blankvåpentillatelse foreligger og Katanaene har blitt løslatt fra flyplasspolitiet.

Japanske toaletter, derimot, kunne jeg skrive side opp og side ned om. Jeg velger å la det være, og deler heller en youtube-video med dere som avslutning på mine reisebrev fra Tokyo. Denne videoen tjener et dobbelt formål; å symbolisere at mine reisebrev fra Tokyo nå har nådd sin ende, og for å vise at til og med dassene er kuule og severdige i verdens kuuleste by.

Tidligere brev i denne serien:

Reisebrev fra Tokyo, reisen og ankomst, dag 1

Reisebrev fra Tokyo, Harajuku, Meiji-jingu, dag 2 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, Manga-Mania og den store jakten på middag, dag 2 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, Akihabara – consumer electronics galore, dag 3hits

Reisebrev fra Tokyo, Edo-palasset, The Big Scramble og Hard Rock, dag 4

Reisebrev fra Tokyo, Play Ball, dag 5

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, matcha tea and vintage toys, anyone? Dag 7

Reisebrev fra Tokyo, Odaiba og Tokyo Bay, dag 8

 

Reisebrev fra Tokyo, Odaiba og Tokyo Bay, dag 8


(English version: Tokyo much? Odaiba and Tokyo Bay)

SAMSUNG CSC

Frihetsgudinnen med Tokyo skyline og Rainbow Bridge i bakgrunnen

Mette på historie besluttet vi at siste dagen skulle tilbringes på Odaiba i fremtidens tegn. Vel og merke etter en velsmakende, sen frokost.20150704_104438

Odaiba

Odaiba er en stor, kunstig øy i Tokyo Bay. Øya ble bygget i 1850-årene i forsvars-øyemed, ble dramatisk ekspandert sent på 1900-tallet som havneområde, og har siden 1990 blitt utviklet som et viktig kommersielt-, bolig- og fritidsområde.

SAMSUNG CSC

Panorama Tokyo Bay

Når man vaser rundt inni Tokyo som turist og ser gamle tempel og moderne shoppingsentere, er det lett å glemme at Tokyo faktisk er en havneby. Vel ute på øya er det vanskelig å se den som en del av resten av Tokyo. Den er så u-Tokyotisk…

SAMSUNG CSC

Panorama Tokyo skyline

Et lite stalltips, spesielt om man reiser med barn, er å ta Yurikamome Line. Den er helautomatisk, hel11012410_10153342194056622_785178654568773598_ne ruten foregår over bakken, og unger synes det er knallgøy å få sitte helt fremst i toget. Det kan nok være vanskelig å få plass fremst, men er vel verdt et forsøk. Fra Shimbashi stasjon navigerer toget mellom skyskrapere før kryssing av Tokyo Bay på Rainbow Bridge til Odaiba. Det er egne billetter til Yurikamome Line, man kan ikke kombinere med dagsbilletter på TOEI eller Metro. Billetter kjøpes i automat på stasjonene langs Yurikamome Line.

SAMSUNG CSC

Rainbow Bridge

I videoen her – som jeg tok på retur – ser man ser man noe av turen. Første del fra Odaiba mot Tokyo, så idet vi kjører av Rainbow Bridge på fastlandssiden, og man kan se at man gjør en 270 graders sving.

Det er en ganske fin strandpromenade og sågar ei lita strand. Det var ikke noe å si på temperaturen og tøffe vikinger som vi er hadde vi klart å bade, tross overskyet vær og litt småregn, men vi var ikke på badeferie. Det ble tatt endel flotte bilder mot Tokyo.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Det er ikke bare New York som har en Frihetsstatue, faktisk finnes det ganske mange av dem rundt om i verden. Selv lille Ålgård i Rogaland har en. Riktignok en liten en, men dog…

SAMSUNG CSC

I profil

I forbindelse med markeringen av “The French year in Japan” ble det reist en frihetsstatue på Odaiba fra april 1998 til mai 1999. På grunn av statuens popularitet ble en permanent statue reist på samme plass i 2000.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

20150704_122808

Vi fant til og med en liten hilsen og påminnelse om at vi skulle dra hjem til Danmark i morgen…

11173352_10153342194171622_7236657529904843035_n

Også på Odaiba finner man Miraikan, National Museum of emerging science & innovation. Nok et nerde-mekka, med andre ord. Det er et veldig interessant museum, fint for unger for det er mange interaktive aktiviteter. Her kan man slå ihjel maaaaaaange timer!

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt i foajeen til Miraikan

SAMSUNG CSC

Det finnes både restaurant og cafe i Miraikan. Kafeen var ingen høydare.

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren smiler tappert mens han venter på sårt tiltrengt koffein-påfyll.

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt på over-sized kafe-møbler

SAMSUNG CSC

Bilde tatt fra galleriet øverst i foajeen i Miraikan

SAMSUNG CSC

Fra utstillingen om verdensrommet

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren undersøker et ganske imponerende undervannsfartøy

SAMSUNG CSC

Tror jeg kjenner noen ROV-operatører som ville blitt vill i knickersen over denne kompisen

SAMSUNG CSC

Kid’n og Gubbinatoren koser seg på Miraikan

SAMSUNG CSC

Kid’n sjekker ut noe miljøvernsgreier

SAMSUNG CSC

Kid’n hilser på ASIMO (Advanced Step in Innovative MObility), en humanoid robot konstruert av Honda.

Den prominente Geo-Cosmos globusen viser nær real-time værmønstre over hele verden.

SAMSUNG CSC

Geo-Cosmos

SAMSUNG CSC

Her står Kid’n på gangveien rundt globusen

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Bilde tatt fra gangbroen

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Dette var da vår siste dag i Tokyo. En opplevelsesrik ferie i en kjempeinteressant by. Dette var således siste reisebrev herfra, men det ligger an til et lite addendum med betraktninger og reisetips. Følg med, følg med 🙂

hits

Reisebrev fra Tokyo, matcha tea and vintage toys, anyone? Dag 7


(English version: Tokyo much? Matcha Tea and Vintage Toys)

Japanese Tea ceremony

I dag skulle vi få oppleve Japanese Tea Ceremony, og vi alle gledet oss stort til det. Dette er jo noe som vi har hørt om som en stor japansk tradisjon – men som vi egentlig vet sørgelig lite om. Vel, det skulle vi forlade oss endre på nå 🙂

SAMSUNG CSC

Både tilberedningen og serveringen av te er en kunstform

En slik te-seremoni krever forhåndsbooking, og er således ikke i tråd med vår laissez-faire reisemetodikk, men de hadde heldigvis plass til oss selv om vi var lovlig sent ute med bookingen. Vi bestilte på Hotel Okuras hjemmesider, og fikk raskt svar. Vær obs på at de forventer en bekreftelse, noe de selvsagt fikk omgående.

SAMSUNG CSC

Man har ofte en vakker hage i forbindelse med te-rommet. Man kan også ha te-seremoni ute – når været tillater det. Det gjorde det ikke denne dagen.

Vi ankom hotellet i øsende regnvær, paraplyene hadde vi gått fra på hotellet, og selvsagt rota vi litt før vi fant riktig bygning hvor te-seremonien skulle holdes. Vel inne ble vi møtt av en søt japansk dame og ført inn i forværelset til te-rommet. Der skulle vi henge av oss yttertøy og vesker, før vi skulle vaske hender og munnen før vi gikk inn i te-rommet.

SAMSUNG CSC

Kid’n utfører renselsesrituale før te kan serveres.

Den japanske te-seremonien er altså en kulturell aktivitet som involverer tilberedning og servering av matcha – grønn te i pulverform. Her vil man se at alle steg og bevegelser er nøye innøvd. Det er riktig så elegant å bivåne. Det er også regler for at når du får teen så skal du snu skåla med motivet til siden. Som Karate Kid’n fant ut – hvilken vei du snur er ikke vilkårlig.

SAMSUNG CSC

Kid’n lytter etter instruksjoner om hvordan dette skal gjøres riktig.

En liten kort-historie:

Den første dokumenterte te-seremonien fant sted allerede i år 815, når buddhistmunken Eichū, etter sin retur fra Kina, tilberedte og serverte sencha (umalt Japansk grønn te) til Keiser Saga som var på reise i Karasaki. Dette ble praktisert av den Japanske høyadel.

SAMSUNG CSC

En forventningsfull og noget gjennomblaut Kid

På slutten av 1100-tallet ble tencha introdusert av munken Eisai. Tencha er når matcha-te i pulverform blir rørt ut i varmt vann. Dette pulveret ble først brukt i religiøse ritualer i buddhist-templene. På 1200-tallet ble te assosiert med luksus og ble dermed et statussymbol blant krigerklassen.

SAMSUNG CSC

En tradisjonell te-seremoni varer gjerne i 4 timer og inkluderer noe spiselig. Her er det en tradisjonell “kake” som er laget av malte bønner og antageligvis mye sukker. Ekkel konsistens og smaker bare søtt.

Estetikken og symbolikken i te-seremonien utviklet seg over tid, og sabi- og wabiprinsipler ble viktig. Wabi representerer de indre, eller spirituelle, deler av livet. Sabi representerer de ytre, eller materielle, sider ved livet. På 1500-tallet hadde kulturen med te-drikking spredt seg i alle samfunnsklasser.

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren koser seg med matcha

Old Mamasan har lenge undret seg (og moret seg) over de forskjellige lydeffektene karateutøverne bedriver. Etter knapt et halvår med karatetrening vet jeg at hvesingen og ropingen har en funksjon (jeg har hvitt belte i karate, og grønne bukseseler i skambanking) – så også i te-seremonien. Te-seremonien er en ordløs seremoni, og man signaliserer at man er ferdig med drikken sin ved å suge luft gjennom jekslene på ene siden – omtrent samme lyden som når man spiser vannmelon.

SAMSUNG CSC

Kid’n og Mamasan inntar matcha te som instruert

Bildene jeg har tatt, ser jeg til min store misnøye, er utelukkende fra det ytre te-rommet. Etter den initielle kaka og te-koppen i det ytre rommet ble vi tatt med inn i et mye mindre rom uten møbler. Guiden fortalte at åpningen var lav og smal og at samuraiene måtte ta av seg rustningen og våpnene på utsiden. Mulig jeg legger for mye i det, men jeg synes symbolikken er flott. Legg fra deg ditt verdslige åk på utsiden, og klargjør deg til meditasjon og indre fred på innsiden.

SAMSUNG CSC

Old Mamasan fikk så godt teken på te-ritualet at et karriereskifte er nært forestående. (Må bare lære å sitte på kne i fire timer først)


Nakano Broadway

– er livsfarlig for deg som lider av samlemani! Her finner du nemlig Mandarake – butikken som har spesialisert seg på tegneserier, manga og leker. De har digre montere med gamle og brukte leker også. Dersom du ikke finner igjen noen av lekene du hadde som barn her, har du aldri VÆRT barn!

20150703_153301

Gutta Krutt ved en av de mange Mandarake-butikkene på Nakano Broadway.

20150703_154518

Her hadde de alt slags merkelig og rart. Butikkene var gal-trange og fylt til randen av kostymer, tegneserier og gamle leker. Rene himmelrik for nerder i alle aldre.

20150703_153335

Hylle opp og hylle ned av Manga og tegneserier

20150703_154601

Akkorat sånn’ein hadde eg då eg va liden! – sa Gubbinatoren

20150703_155801

Til dere som reiser med ikke-nerder, det er flusst av kaffesjapper å parkere reisefølget på.

hits

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 2)


Siste del av denne dagen dreier seg om å finne tilbake til to plasser vi såvidt har vært innom tidligere i uken.

Zōjō-ji

SAMSUNG CSC

Zojo-ji er et monumentalt tempel

Har du noen gang kjent på Jet-lag? Det er ganske pyton. Du er så trett at du ser knapt land, og selv om du har sittet i 11 timer i flysetet så kjenner du deg utslitt. Bena verker, kroppen er i ulage og du er ør og svimmel i hodet. På disse premissene hadde vi noen timer å slå ihjel første dagen før vi fikk sjekke inn på hotellet. Det var da vi totalt uvitende sjanglet over Zojo-ji, tempelet som jeg lovte å skrive mer om i reisebrevenes dag 1.

SAMSUNG CSC

Det gamle tempelet med det nyere Tokyo Tower i sterk kontrast like bak.

Zojo-ji er hovedtempelet til Chinzei-grenen av Jodo-shu buddhisme, og dateres tilbake til 1393. Som så mange andre historiske bygg i Tokyo, har original-strukturen blitt flyttet og ødelagt i krig, brann og jordskjelv. Tempelet har blitt gjenoppført flere ganger, siste gang i 1974.

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt på tempeltrappen

Zojo-ji var også begravelsestempelet til Tokugawa-shogunatet, og 6 av de 15 Tokugawa shogunene ligger begravet her.

SAMSUNG CSC

Inngangen til Tokugawa-mausoleet

Hovedinngangen til Zojo-ji er en diger port, Sanmon, datert til 1605, og de tre åpningene symboliserer de tre stadiene man må gjennom for å oppnå Nirvana. Det sies også at man kan kvitte seg med tre laster når man går gjennom porten; grådighet (貪 Ton), hat ( 瞋 Shin) og dumhet ( 癡 Chi). Old Mamasan innrømmer at hun ikke har merket noen endring i disse tre lastene, ei heller noen som helst andre laster, etter flere passeringer gjennom den røde Sanmon…

20150627_115151

Hvilken last ville du helst blitt kvitt? Grådighet, hat eller dumhet?

Daibonsho-klokken ble ferdigstilt i 1673, den har en diameter på 1,76 m, er 3,33 m høy og veier 15 tonn. Klokken er kjent som en av de tre store klokkene fra Edo-perioden. Klokken ringes 2 ganger til dagen, og bidrar til å rense menneskene for 108 jordiske lidenskaper, og skal gi dyp sinnsro.

SAMSUNG CSC

Daibonsho

Besøkende i Zojo-ji kan skrive sine bønner på en fargerik lapp og henge opp i et av de mange trærne på plassen ved hovedtempelet.

SAMSUNG CSC

“bønne-tre”

Langs ene siden av tempelhagen finner man rekker av steinstatuer av barn. Disse representerer de ufødte barn i Japan, inklusive aborterte og dødfødte barn. Foreldre kan velge en statue og dekorere den med klær og leker.

SAMSUNG CSC

Det ufødte barns hage


Garden Islands Beer Restaurant

Allerede på vår andre dag i Tokyo hadde vi sett oss ut denne restauranten, som er et av flere spisesteder på Tokyo Prince Hotel – men da var det bryllup og privat arrangement. Nå fikk vi endelig prøvd denne, og selv om vi ikke var helt klar over at vi måtte lage vår egen middag, så overrasket denne så til de grader positivt. Man bestiller den ene eller den andre grillpakken, og eventuelt drikkepakke, og så går man i gang. Det var nydelig kjøtt og grønnsaker, og vi åt og vi åt. Anbefales virkelig om man er på de trakter og lysten på noe godt 🙂

20150702_191015

Sulten Karate Kid venter på mat

SAMSUNG CSC

Herlighetene godgjøres over ilden

20150702_201211_021

Kid’n har god kontroll på spisepinnene

Blogglisten hits

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 1)


(English version: Tokyo much? The National Museum and (more) shopping)

Tokyo National Museum

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt foran bygningen som huser hovedutstillingen.

11251881_10153339825426622_7784958648086403751_n

To voksen-billetter. Barn går gratis.

Etter en sporty dag i går på Baseball kamp, var vi klare for historie og kultur. Dersom man bare skal se ett museum i Tokyo – så er Tokyo National Museum det riktige med sin store permanente utstilling, mange temporære utstillinger og enestående hage og parkanlegg. Her kan du vase vekk mange interessante timer – akkurat som vi gjorde, og da så vi kun en brøkdel av utstillingen!

SAMSUNG CSC

Panorama som vier noen av museumsbygningene

SAMSUNG CSC

Museet ligger i et fantastisk parkanlegg. Gutta Krutt poserer foran fontenen.

SAMSUNG CSC

Fontenen var et flott skue, de hadde lagt inn dis også. Trolsk.

Det var mye å se, men det aller, aller kjekkeste var dette sverdet. Mulig det ikke ser så imponerende ut i monteren, men det er en uvurderlig Japansk Nasjonalskatt og ett av de fem mest berømte sverdene. Sverdmakeren Sanjou Munechika er berømt for sitt håndverk. Han skal ha levd i Kyoto i løpet av Heian-perioden (794-1185). Man vet at sverdet var i Kôdai-in (1549-1624) sitt eie – hun var kona til krigsherren Toyotomi Hideyoshi, og hun testamenterte sverdet til den andre Shogun i Tokugawa-shogunatet. Det var deretter gitt i arv videre i Tokugawa-klanen.

SAMSUNG CSC

Mikazuki Munechika, på topp 5-listen over berømte sverd.

SAMSUNG CSC

Museumshagen med ett av fire te-hus

Etter så mye historie og uvurderlige kunstskatter blir man klar for lunsj. I utkanten av museumsområdet var det flust med spiseplasser.

20150702_145539

Old Mamasan var særs fornøyd med denne utsikten ❤


Onwards and upwards – nu til litt shopping!

20150702_160105

Gutta Krutt på vei til shopping

I bydelen Asakusa finner man Tokyos eldste tempel, et buddhist-tempel som Heter Senso-ji. Nakamise-dori er en gate som leder opp til dette tempelet. Tidlig i det 18 århundre fikk tempelets naboer lov til å sette opp butikker og boder, og en markedsgate var født. Området ble ødelagt i jordskjelv i 1923, og igjen i bomberegnet under WW2. Gaten er omlag 250 meter lang og huser omtrent 89 butikker.
20150702_160252

Old Mamasan og Kid’n på shopping

sakeittome

Sake-sett i keramikk fikk bli med hjem


20150702_162648

Gubbinatoren fikk kjøpt seg et sett med dekorative katanaer. Kan dessverre ikke vise bilde av dem da de er i arrest hos det danske politi inntil blankvåpentillatelse kan forevises…

20150702_165431

Hvilken “foreigner tourist” kan motstå dette skiltet?

20150702_170054

Kid’n satte pris på å få læske seg med melonbrus


Da vi endelig hadde fått kontroll over Jet-laggen, ble det tid og overskudd til enda mer sightseeing – mer om det i del 2.

hits