Christmas Tree Kerfuffle (or How Sir Nerdalot wound up in the doghouse)


My Dear friends, I need your help!


December is fast approaching and I am in a bit of a kerfuffle with Sir Nerdalot (DH = Dear/Daft Husband) over the Xmas tree. Sir Nerdalot have never cared too much about decorations and such. He enjoys it when it’s all up – but never has any opinion as of where to place what, and what goes together – and not.


This year, however, he chimed in on the all-important Xmas tree, surprisingly enough. We always do a real tree and put it up right before Xmas, on the 22nd or 23rd Dec. It is not very practical to put it up sooner, unless you really enjoy running around with the vacuum and deal with the shedding. But Sir Nerdalot told me that he enjoys the tree so much, that he wants one to go up on Dec 1st. So, then we must go for a fake tree. This is when DH, who pretends to be this busy and important businessman, gave me 1000 Euros and told me to “make it happen”. If there were left over money he wanted me to buy myself something pretty to make it worth my while.


Needless to say, he did not have to ask me twice. I quickly found the perfect tree, nice and green, perfectly shaped and not too big. It just so happened that the tree cost way less than expected, so I enjoyed a really good shopping for myself. It was just the perfect day!


Upon my return to home, I was eager to show him the nice tree I had bought us, and proudly showed it to DH. But whaddayaknow! The normally calm and collected Sir Nerdalot completely blew a fuse! If you think the terrible twos are rough, then imagine the terrible forty-two’s! Oh my! This was the absolute WORST Xmas tree he had ever seen and ordered me back into town to change it right away! He practically threw me into my car!


So, here I am, utterly upset because I really like the tree! Please help me – is it really that bad? Doesn’t this make a nice Xmas tree?




Training Update

OK, just an extra update from me here on the whole «getting into shape»-program I have started. I have survived another round of “Health Booster”, and I just want to say that when I am gasping for air into burning lungs, have an abnormally high body temperature and muscles and joints ache, and I generally feel like I am about to die – I usually go to the doctor and get diagnosed with double sided pneumonia, bronchitis, arthritis, gout and probably the plague. This is not the type of health you want to boost!

(If you, by oversight, missed the background for this update, then you can read it here: FUN RUN)


Conventional Wisdom

The Doc’s in!

1-14390988_10154225203726622_5985358527453009845_nGood morning and welcome to this week’s #WeekendCoffeeShare! I am so excited that I will probably start yappin’ right away and totally forget to offer you coffee or whatever beverage you would like. I hope you are not the type of person who is so timid that you starve in front of the breadbox, but instead would tell me that “Yo Mamasan! Shut your pie-hole and get me some coffee, and some biscuits would be nice too!”

If we were having coffee, I would apologize for being so dimwitted that I totally forgot my manners (I swear, I do have manners – I just don’t use them very often…), and once you have a cup-full and a plate-full of goodies in front of you I’d probably just pick up the ranting right away.

I saw this really cool post over at The Stationary Geekette,   Confessions Of… Autumn Bucket List. Now, looks like they have some sort of recurring share over there, might be something to look into if you are into recurring linkups like the #WeekendCoffeeShare. Anyways, she shares her Autumn Bucket List, and I will not reveal the whole list, its better you pay her a visit and read it yourself. Let’s just say that she has some awesome things on her list. Hot chocolate would be one, and that one is going on mine as well. Now, we are not talking about the puny watered-down cocoa BS, we are talking real hot chocolate so rich, so sugary, so creamy, that you’d need an insulin shot and an immediate unclogging of arteries before you reach the bottom of your mug. We do not muck about when it comes to hot chocolate!


Another thing she has on her list is to see a movie that she has a tradition of enjoying every autumn, and I get this. I really do. Fall is a perfect time for letting oneself be entertained by the stupid-box, and I also have movies that I see many times – because they are that good! And this, THIS (jumping up and down) is what I am all excited about! I am going to get my Doc on! Yesterday, this bundle of joy of a Doctor was delivered to my door. Never has a delivery man looked more beautiful than when he handed me the shipment containing my beloved Doc.

1-658a4d7c95f2936fd58fadd1f1cd2777Yea, I can see the puzzled look in your eyes, you are wondering if I have lost it completely. Gone bonkers. Two cans short of a six pack. Need a checkup from the neck up. Mad as a hatter. Insane in the membrane. Bat-shit crazy.  Nuckin’ Futz.  Have a screw loose. More cuckoo than a clock factory. Wigged out. One fry short of a Happy Meal. Well, I feel fine, and with the Karate Kid away with friends, and Sir Nerdalot tucked away in his Man Cave, I get sole control of the TV! So I will definately be gettin’ my Doc on! We are of course talking about the best TV-series ever! Doc Martin! What? You have never seen it? Seriously, what is wrong with you?

Doc Martin is a British TV-series starring Martin Clunes as Doc Martin. The good Doc is a brilliant vascular surgeon who develops haemophobia, the fear of blood. His condition is rather counterproductive for his job as a surgeon, so he obtains a post of the sole GP in a small and sleepy Cornish village, Portwenn, where he has to interact with a lot of funny and weird characters. To top it all off – the good Doc is extremely grouchy, pugnacious and in complete lack of social skills, and his direct and blunt responses is leaving quite a few of his patients perplexed. Now, you can imagine the dialogue that goes on in this series, it is hilarious!

Let’s see a few examples together:

Did you notice the scenery when the vid started? This series is filmed in the village of Port Isaac, Cornwall, England (check  THIS LINK for info and stunning pics.) I guess it goes without saying that Cornwall in general and Port Isaac in particular have been on my Travel Bucket List for some time. And as I see the series again, I guess it will be moving higher and higher på on that list.

Now you know how I will be spending my cold and rainy autumn evenings, yup, I will be all cuddled up in soft, warm, fuzzy blankets, with a mug full of hot chocolate, while enjoying seven full seasons of Doc Martin!


As I intend my Coffee Shares to be on the funnier side of things, I will give you some funny dialogue from Doc Martin. Enjoy!

Patient: And you reckon these will work, do you?

Doc Martin: No – I just prescribe them for fun.

Doc Martin: What do you want Adrian?

Adrian: I want you to put in a word for me with Chris Parsons. You see, Faulkner is about to move on.

Doc Martin: And you’re ready to step up?

Adrian: Yes, but I’m getting some resistance from Chris Parsons. Since you two are mates I wondered if you might give him a call.

Doc Martin: I’ve spoken to Chris. He rang me. He thinks you’re an arse. I think you’re an arse too. Enjoy your weekend.

[Adrian storms out]

Doc Martin: Arse.

Bert: Son, I know it’s your phone bill and you’ve got your own money coming in, but those mobile phones damage your head membranes.

Al: Dad, I’ve got Bluetooth.

Bert: There you go, exactly my point.

Elaine: I’m sorry. I cannot tolerate imbeciles.

Doc Martin: Elaine, when we agreed you’d start at 8.30 you did realize I meant a.m.

Elaine: Buying biscuits at the supermarket, right, and this bimbo won’t let me through on six items or less. All baps up to here and stick-on nails she was. Get this –

[imitates the check-out girl]

Elaine: “Sorry. Six items or less”.

Doc Martin: And you had?

Elaine: 20, but that’s not the point.

Doc Martin: Bert, it’s been a long day. Take two aspirin and insult me in the morning.


Joan: Look, Marty, you do realize that the villagers are dusting off their pitchforks, don’t you?

Doc Martin: Yes. Exactly how many generations ago did the inbreeding start with these people?

Doc Martin: Can you give me his phone number then, please?

Pauline: No. Don’t have it.

Doc Martin: Remind me what your job is again?

Pauline: He didn’t leave a number. He left in a rush, looking like a frightened rabbit. Like all your patients, actually.

Louisa: I got involved in a surfing club of all things. I think what clinched it was the kids saying I’m too old.

Doc Martin: Nonsense. People of all ages go surfing.

Louisa: You should come along. It’d be nice to see you out of that suit and in a wet… suit…

Elaine: How come you never asked me out, then?

Al: Well, there was you and Greg.

Elaine: Also, you were a bit of a non.


Doc Martin

Care to join us at the #WeekendCoffeeShare ? Then go to  Parttime Monster Blog and join the link up!

Want to see my previous contributions to the #WeekendCoffeeShare? They are funny, I promise:

Fall Folly


An Irishman goes into a bar…

Once in a lifetime

Sausage much?

Brexit explained

The Nerve!

Brexit Tea


Trouble is my middle name

We should not sleep away the summer night

Diet much?

Wolf Whistle much?

An eggy conundrum

Happy Mother’s Day!


Nice to meet you

Coffee and taxes

read my blog

Verdens Lengste Vannbakkelsoppskrift

(English version: The world’s Longest Cream Puffs Recipe)

Optimistisk amatør som jeg er, gikk jeg på en ladning vannbakkels med innstillingen at dette har jeg ikke gjort før – så det får jeg helt sikkert til.

Og det så riktig lovende ut – inntil jeg fikk greiene ut av ovnen. Da klappa de ihop som pungterte ballonger – dog uten både bravur og høylytte smell som hører den sorten til.


Det så riktig lovende ut idet de kom ut av ovnen

Da Kid’n gjerne vil ha vannbakkels i komfen til helga, vil jeg anse det som totalt feilslått mammapolitikk å erklære nederlag og falitt over bakverk – og jeg går dermed på med krum nakke og stål i ben og armer, for det er slike mammaer gamle Norge vil ha. (Nå heter altså ikke sønnen min Norge, og ikke er han gammel, men bruken av «gamle Norge» i den sammenhengen hørtes jysla fint og flott ut inni mitt hode. Det er mulig jeg tok feil. Jeg har tatt feil før engang)

Da denne komf-mora er intelligent nok til å vite at selve definisjonen på galskap er å gjenta samme handling og forvente et annet resultat (det er faktisk mulig at jeg er gal, jeg har nemlig aldri blitt testet), og derfor søkte jeg råd i en alldeles genial facebookgruppe, Hele Norges Kaker,  som er proppfull av positive, bakekyndige mennesker som helt sikkert både har gått på samme smellen som meg i vannbakkelsenes mystiske verden, og hvorav det nok også finnes noen som har knekket bakkelskoden og kunne gi meg et vink. Eller råd. Det beste ville vel være råd, selv om vink er hyggelig det. Bevares.

Jeg ønsker jo å kunne servere særs opphøyde vannbakkels i min lille øyenstens konfirmasjon. Vel liten er han vel ikke, han er over 1.80. Uansett hvordan nå det er – vannbakkels vil han ha og vannbakkels skal han få.



Jeg skal slettes ikke legge skjul på at Old Mamasan her også har et ønske om å imponere gjestene med verden lekreste vannbakkels. Inni mitt hode utspiller følgende scene seg:

Den strålende mai-sola viser seg fra sin beste og mest skinnende side (selvsagt!), og de bunadskledte gjestene har allerede trukket i lette sommerkjoler for å unngå heteslag, og sitter i hyggelig passiar i skyggen under parasollen. Konfirmanten koser seg, og nyter den nesegruse beundringen og oppmerksomheten som blir han til del på hans spesielle dag. Likevel er det rom for et øyeblikks fokusflytting idet Old Mamasan kommer ut i hagen med et brett fullt av ikke bare opphøyde, men også verdens fineste og beste vannbakkels fylt med deilig vaniljekrem og friske bær, og brettet plasseres på bordet til stående applaus og nesegrus beundring.

Det vil gå gjetord om disse fantastiske vannbakkelsene i årtier, og Old Mamasan vil bli hentet inn som gjestedommer i Kakekrigen og gi ekspertuttalelser om deltagernes vannbakkels. Bokkontrakter vil bli tilbudt og akseptert og bestselgerlisten vil ikke bare bli toppet – den vil bli pulverisert! Terry Pratchett, Jo Nesbø, Don Quijote og Bibelen må alle se seg alldeles sydra av vannbakkelsdronninga’s litterære verk. Boken vil bli omgjort til film, og uten at jeg skal blande meg for hardt oppi rollebesetningen, tillater jeg meg å bare litt sånn lett og ledig antyde noen navn: Emma Thompson, Colin Firth og Martin Clunes.

Ok, nå tok det helt av her. Til mitt forsvar kan jeg bare si at dersom du likevel skal drømme, så drøm stort! (Det koster ikke noe mer!)

Men! En oppskrift ble lovet, og den kommer nå. (Til dere som virkelig er på jakt etter oppskriften, og muligens har det travelt, og som har måtte lese helt hit for og endelig få oppskriften: Jeg beklager! Virkelig!)

Til 12 store vannbakkels (husk å måle nøye! Det er visst viktig):

2,5 dl vann som kokes opp sammen med
125 g smør (ekte vare, ikke noe tull)
Så rører du inn 125 g siktet hvetemel og
4 romtempererte egg lett sammenvispet og rørt inn i en fire gang.

Ta nå gryta av varmen før du begynner og dille med eggene! Med mindre du liker eggerøre. Men da anbefaler jeg helt annen oppskrift egentlig.

Du kan ta deiggreia oppi en svindyr Tupperware pose, om du har (det har jeg!) Eventuelt kan du bruke en engangspose, eller en som ikke er Tupperware, eller du kan sette deigkladeisene på bakepapirkledt stekeplate med ei spiseskje. Dersom du går for spiseskje-metoden, anbefales det å bruke to skjeer slik at den ene brukes som et hjelpeverktøy for å få deigen av den andre skeia. Eller en slikkepott. Eventuelt kan du bruke en ren finger. (Jeg dømmer ingen)

På dette tidspunkt, altså mellom plassering av deigkladeiser på bakebrettet og innføring av nevnte bakebrett i stekeovnen, var det jeg sendte Gutta Krutt på dør, for å unngå at de skulle gå og snike i ovnsdøra og trampe i gulvet. Bikkja sendte jeg med Gutta Krutt, og begge kattene heiv jeg ut. Man skulle ikke tro det, men en fire kilos katt kan altså trampe så hardt at det kjennes ut som en serie jordskjelv av styrke 10 på Richters skala (Til sammenligning: Det sterkeste målte jordskjelvet var jordskjelvet i Chile 22. mai 1960 (målt til 9,5). Så da lærte du noe nytt her. Velbekomme!)

Nå vet ikke jeg om tramping vil utløse vannbakkelskollaps, men hvorfor ta sjansen, når man her faktisk har muligheten til å få huset for seg selv en stakket stund. Gutta Krutt kan enda mindre om utløsende risikofaktorer for vannbakkelskollaps, så de tok meg særs seriøst og ble borte resten av kvelden.

Greiene skal steke på 200 grader, men oppskriften jeg hadde sa 20-25 minutter, og det var alt for lite og bakkelsene mine klappet, som nevnt øverst i denne bloggposten, i hop. Triste greier.

Oppskriften gav heller ingen høyde anvisning, så jeg satte dem midt i ovnen.



Det var da altså på dette grunnlaget jeg ba før nevnte, riktig så eminente, facebook gruppe om hjelp. Jeg ba også innstendig om at ingen måtte påpeke det opplagte; min håpløshet – hvilket var smart – for det var det ingen som gjorde.

Jeg fikk masse gode svar og gode råd, og det beste må ha vært tipset om Lurebakkels. Lurebakkels er da altså å dele kollapsbakkelsene i to, fylle på med masse godt, legge lokket på og pynte pent med melis eller melisglasur! Ingen vil noen sinne vite at kollapsbakkelsene har vært flatbakkels. Genialt! Alle vet jo også at melis oppveier alle mulige feil, og gjør livet verdt å leve! (Eller blander jeg med vin nå? Ja, det er vin som gjør livet verdt å leve! Beklager feilinformasjonen!)

Og det var akkurat det jeg gjorde! Old Mamasan presenterer stolt en omgang Lurebakkels (eventuelt forhenværende kollapsbakkels), her med jordbærkrem og melisdryss:


Lurebakkels (forhenværende kollapsbakkels)

Jeg ble også rådet til å vente med vinen til etter at jeg var ferdig med vannbakkelsstekingen, til hvilket jeg kun har følgende svar: Dersom du mener det er for tidlig å drikke vin; er du en amatør, og vi kan ikke være venner. Vedkommende kontret med påstanden om at det var slettes ikke for tidlig å drikke vin, men det var for sent å bake vannbakkels. Og den kjøper jeg. Vennskapet ble dermed bevart.

Old Mamasan leste alle gode råd og hyggelige meldinger i tråden jeg hadde startet i kakegruppen, til øyet ble både stort. Alle tips ble notert, alle lenker ble trykket på fire, fem ganger. All lærdom ble kategorisert, ført inn i regneark, kryssreferert og utarbeidet i både søyle- og kakediagram.

“Lengre steketid” utpekte seg i alle diagrammer og datasamlinger som hoved tips nummer en, med “tresleiva i ovnsdørssprekken” på en klar nummer to.

Med datainnsamling og kvalifisert fortolkning, ble vannbakkels forsøk nummer to igangsatt (med fokus på regnearkets visdom):

Old Mamasan slentret nonsjalant inn på kjøkkenet, som for å fortelle de ventende eggene på benken at “her er det ingen som er nervøse!” Gryta ble plukket frem fra kjøkkenskuffen, og hadde jeg vært forutseende nok til å ta på meg verneskoa, ville jeg ha imponert forbipasserende naboer med litt sjongleringskunst. Men verneskoa står i boden, og vi har da hatt 25 grader i dag, så naboene fikk bare fortsette å drømme om Old Mamasan’s sjongleringskunst med grytene. Det hadde helt sikkert vært både imponerende og stilig, og ikke så rent lite episk.

Smør blir nøye veid. Vann blir nøye målt opp, tror jeg holdt på med vannmålinger i fem minutter. Jeg er ganske så slumpete av meg og har veldig vondt for å følge oppskrifter i større grad enn veiledende. Det er nok en rebelsk opposisjon mot autoriteter som ligger bak. Du skal da vel for svarte svingende ikke fortelle meg hva, og hvor mye av hva, som skal oppi mine gryter! Jeg ser oppskrifter som en provokasjon, som en fanatisk leder som er riv ruskende gal. Slikt noe kan da ikke jeg være bekjent med!

– Bortsett fra kakeoppskrifter. Der er jeg mere tro mot manuskriptet. Jeg liker det ikke, men jeg følger kakeoppskrifter. Som regel.

Jeg veier hvetemel og knekker eggene i en bolle. Skal man først være uoriginal og følge instruksjoner, skal det forlade meg gjøres skikkelig. Alt er klart.

Vannet og smøret kokes opp og melet siktes i (for et teit uttrykk, forresten! Hva er melet siktet for? Hvilke grusomme forbrytelser kan noe mel være kapabel til?) Det røres iherdig med slikkepotten. Lett sammenvispet egg helles i – en fjerdedel av gangen. I mellom eggeslagene røres det iherdig.

Hvem kom på å lage vannbakkels første gangen? Det er jo helt sjukt å koke vann og smør for å lage kake! Dette må jo ha vært et uhell! Noen som mista siste smøret oppi kaffekjelen, for eksempel, og som fant på å sette alle kluter til (nok et teit uttrykk! Hva kan man sette kluter til? Veggen?) og prøve å lage rundstykker, men så hadde de ikke gjær eller bakepulver, og så ble det vannbakkels?

Nå fikk jeg skrytt av å være i besittelse av svindyrt Tupperware-utstyr i forbindelse med mislykket forsøk nummer en, og jeg fikk også en påminnelse på hvorfor jeg aldri bruker den der kremsprutetingen – den er nemlig ikke så gøy å vaske. Så da satte jeg deigkladeiser med skje i stedet. Jeg tenkte at bakkelsene skulle få lov å bli litt individuelle og kunstneriske. Litt Picassoiske. Jeg har forresten hatt gleden av å se flere originale tegninger av Picasso. De hang på et kunstmuseum i Barcelona. Det var ikke noe å ta på vei for. Tegningene altså. Barcelona var fantastisk. Men ikke tegningene til Picasso. Selv jeg kan tegne bedre enn ham.

Nei, nå rota jeg meg ut i digresjonenes verden (hvor er vi, hvor skal vi, og viktigst av alt: hva koster ølet der?) Bakkelsene ble satt inn i varm ovn, lenger ned enn midten denne gang. Og de fikk stå i fred i 35 minutter, før jeg skrudde av ovnen og lurte ei lita tresleiv inn i toppen på ovnsdøra og lot den stå litt sånn på gløtt i 10 minutter.

Og de klappet IKKE ihop!



Da dette bare var testrunde, øvelsesbaking og bakkelsforskning, må man selvsagt også testsmake, øvelsessmake og drive smaksforskning.

Etter litt avkjøling på rist, ble Kenwood’n sykla i gang med litt kremfløte, som så ble litt raskt og ufullstendig blandet med litt eplekompott, av den enkle grunn at jordbærene hadde vi allerede spist (jeg har et vagt og lykkelig minne om å sitte ute i sola og dyppe jordbær i balsamico), og Old Mamasan er glad i eple.

Bakkelsene ble fylt med eplekremen og fikk et lite dryss melis oppå lokket. Dette ble kjempegodt, og fikk både velsignelse og lovord av konfirmanten sjøl. Bestillingen til komfen ble endret: han vil nå ha halvparten med vaniljekrem og bær, og den andre halvparten med krem og eplekompott.


Vannbakkels med krem og eplekompott, melisdryss på lokket

Nå kan jeg endelig legge meg, vel vitende om at det var oppskriften det var feil på, og ikke meg! Nei, det skulle tatt seg ut!


Og en versjon med melisglasur


Dersom det er noen helsefriker der ute som reagerer på at jeg trøkker i meg to bakkelser med krem klokken ti på en mandag kveld:

Husk at kvinner med stor bakdel lever lenger enn mennene som forteller dem det!


Intercourse much?

If you are expecting sexually explicit stories from my personal life in this post, you will be disappointed. The Intercourse I am referring to is a little town in Pennsylvania, US. No it’s not a joke. It actually IS called Intercourse! (*giggles*)

Intercourse is located in Lancaster County, PA, and has a population of a mere 1274 (2010 census). (Low population numbers might be a sign that the inhabitants do not practice what they preach.) This town is in the middle of “Amish country”. I will write a separate post about the Amish, but the short version is that they are a group of traditionalist Christian church fellowships, and they live like in the good ol’ days without modern technology. You might have seen the documentary “Breaking Amish” on the telly? Well, this is them, and this is where they live.


Back to Intercourse (*while Old Mamasan shamelessly continue to giggle*); Intercourse is a very popular site for tourists because of its location in Amish country and for its sexually suggestive name, the sign posts for the town is frequently stolen (Go figure! *giggle*). Other place names that I guess frequently have their sign posts stolen are Blue Ball, Fertility, Smoketown, Ronks (this might be funny to Scandinavians only) and Paradise. Or how about planning a route like this: Leave Ronks, go to Blue Ball, Intercourse, Paradise, Smoketown (if you smoke after Intercourse, you’re doing it too fast!) and end destination Fertility? (*giggles have now passed into full-fledged belly laughs while rolling on floor and slapping knees, while snorting and gasping for air*) Seriously, this whole area were settled and inhabited by deeply religious people, what the heck went on in their warped minds while naming these towns? (And there are more funny names; they just didn’t fit on my map.)


Ooooh I sooo need to focus on Intercourse here (*ROFLMAO*):  Intercourse was founded in 1754, and was originally named Cross Keys. It changed name to Intercourse in 1814, and there are three theories for the origin of the name, as stated on the Village home page:

“First, our town used to sit at the edge of a race course, right where visitors would enter the racing festivities. The entrance was coined “Entercourse” and may have evolved into Intercourse. Or, the name may have come from the Intersection of two major roads, or courses. The Old Kings Highway which traveled from Pittsburg to Philadelphia and the route from Wilmington, Delaware to Erie, Pennsylvania. One final theory suggests the town was named after a phrase commonly used at the time of the town’s founding. In early English, Intercourse was used to refer to fellowship and social interaction shared in a community of faith, a description still relevant to our town today.”

Intercourse is a picturesque village, where you often hear the cloppeti-clopp of the Amish horse and buggies. We were there so early in the morning (and on a Monday, when the Treasure Place is closed), that not a lot was open yet, which surprised me as the Amish tend to get up at crack of light. Or so I thought. Maybe the Amish roosters slept in that day.

The Corner Coffee Shop is a part of a shopping place Smucker Village. In addition to being extremely cozy and absolutely adorable, they also served great coffee. Starbucks doesn’t even play in the same division, trust me, we have tried quite a few, read about that in I ❤ NY – Cawfee much?.

I would just love to go back to Intercourse in the summertime, with a thick wallet and lots of baggage space to fill up. (I suspect Sir Nerdalot knew that the Treasure Place were closed on Mondays, and deliberately planned it this way.)

If your answer to my question “Intercourse much?” is “No”, then you need to change that! You just cannot miss out on Intercourse, you’ll absolutely love it! (I’m sorry. I can’t stop laughing)

(Note to self: Now that being a serious travel blogger is out the window, a Plan B needs to be thought up fast!)


It could be worse!

Had a bad day at work?


It could be worse!

Having a bad day at the gym would be worse!



It could be worse!

Having your naked skydive shown on national TV would be worse!



No matter how crappy your day was – remember – it could always be worse!


(I thank my lucky star every day for being old enough to have done all my stupid shit before the internett!)

Søket etter en healer fortsetter.

Fem dager etter “Heal meg røykfri!” -innlegget ble lagt ut og delt, er det enda ingen healer som har meldt seg og akseptert premissene. De jeg har kontaktet direkte har blokkert meg på flekken, uten noe svar. Noen få har kontaktet meg, men de går ikke med på premissene. De skal ha forhåndsbetalt – men det er ikke jeg villig til 🙂 Hvordan skal jeg kunne vite – der jeg ligger på soffan og “åpner meg for å motta helende, universiell energi” – at vedkommende healer faktisk gjør det han/hun tar betalt for å gjøre? For alt jeg vet sitter de og spiller angry birds, piller seg i nesa og ler hele veien til banken!

Det virker på meg slik at det forventes at kunden skal stole fullt og helt på healeren – mens healeren tar intet ansvar og stoler heller ikke på sin kunde. De “tror ikke på diagnoser” – men like forbanna skal de psykoanalysere kunden?

Healer – Det er en bakenforliggende blokkering som hindrer deg i å leve ditt liv fullt ut i tråd med din sjel og ånden og universiell energi og lys og varme. Jeg vil gjerne fjerne blokkeringene i deg.

Mamasan – At det var?

Healer – Jeg vil finne årsaken til at du røyker, fortell om din tidlige barndom, var der noen hendelser som satte spesielle spor i deg?

Mamasan – Jeg røykte ikke i min tidlige barndom.

Det de driver med her er å leite frem noe de kan skylde på dersom de skulle bli konfrontert med at healingen mislykkes. De trenger mer tid (les: mer penger) for å løse opp blokkeringen fra den gangen da bla bla bla. Noe som de kan slenge tilbake på deg; det er din egen jævla feil at healing ikke virker på deg, du er ikke åpen nok! Hvilket er ganske så forvirrende, da mange healere reklamerer på sin hjemmeside at healing funker som bare rakker’n uansett om du tror på det eller ei.

Et annet eksempel (og rimelig morsomt et, om jeg får si det selv) på at de fisker etter noe de kan skylde på når hvis de mislykkes:

Healer: Hvor mye er det verd for DEG å slutte å røyke?

Mamasan: 25.000,-

Healer: Jeg mener hva er det verdt for deg PERSONLIG å slutte å røyke?

Mamasan: 25.000,-

Healer: Jeg mener ikke tall, kan du prøve å sette ORD på hva verdien av å slutte å røyke er for deg som person, som menneske?

Mamasan: Tjuefem tusen.

Noe som går igjen, er – foruten å kreve forhåndsbetaling – at de ikke kan/vil garantere noe som helst, og det er pasienten som på egen risiko lar seg behandle av en healer. De har ingen refusjonsordning, for dersom healingen ikke fungerer er det fordi pasienten ikke er åpen nok! Eller som Old Mamasan vil si det: Om du er korka nok til å la deg svindle, er du vel dum nok til å akseptere at du ikke er åpen nok!

Da veldig mange healere også hevder et klarsyn (synskhet) synes jeg det er helt legitimt å spørre seg hvorfor man må kontakte dem i det hele tatt. Dersom de er synsk, og har et kall om å hjelpe mennesker, da burde jo alle desperate rop om hjelp fanges opp av den synske? Og det gjør det nok. Helt sikkert. Men de kan ikke heale bare sånn uten videre – de må vente til kunden tar kontakt, slik at de får inndrevet pengene. Næringsvett, heter det visst.

Det healerne jeg har hatt kontakt med, ynder å forfekte, i litt ymse ordelag, er “Men jeg er helt ekte, altså! Helt sant!” Det kan selv ikke Old Mamasan krangle på. Jeg tror at de jeg har snakket/chattet med har vært helt ekte personer, av kjøtt og blod (og dermed ikke maskiner). No worries – det tror jeg! Men at de kan heale? – Not convinced, gitt! Disse helt ekte healerne er også veldig interesserte i å stoppe alle lurendreierne som deler deres selvbedrag yrke. De er med andre ord helt villige til å kaste konkurrentene under bussen – så lenge de selv blir tatt på alvor som helt ekte healere. Det sier litt om graden av FPP – Fantasy Prone Personality, og gjerne iblandet et aldri så lite snev av Napoleon-kompleks. Regner ikke med at noen healer blir fornærmet når jeg sier de har en eller annen grad av FPP, de bryr seg jo ikke om diagnoser. Diagnoser finnes ikke, alt er energi og energi er alt. 

Old Mamasan synes det er respektløst, uetisk, umoralsk og direkte slemt å ta penger for en totalt ubrukelig tjeneste, og når de mislykkes øker de byrden hos kunden ved å påstå at det er noe enda mer galt med vedkommende: Du er ikke åpen nok.

Men. Tilbudet står; 25.000,- til den som kan heale meg røykfri. Og i mellomtiden tester jeg ut sånne gratis fjernhealing-sessions som tilbys på trynebokji. Skal holde dere oppdatert 🙂

Love and light, baby! Love and light!

11813483_10153361738301622_1635522090851673262_n (1)

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Impulskontroll vs. Gubbinatoren, 1-0

Gubbinatoren sitter og leker med SAS sine hjemmesider etter å ha mottatt en mail om kampanjen “Now or never”. Old Mamasan sitter i egne tanker og blogger om den nylig gjennomførte turen til Tokyo, og hører egentlig ikke etter.

–  Døh! 3000 daler til Hong Kong eller Washington DC.

– Hmmmmm?

– Ka ti e høstferien?

– Hmmmmm? (Jeg trodde helt ærlig han satt og bablet om noe teit nerde-greier han leste om på nettet)

– Nei, då e Karate Kid’n hos faren.. Ka ti e vinterferien? Døh! (frenetisk pirking på Old Mamasans venstre skulder)

Old Mamasan setter siste punktum i kveldens blogginnlegg, sukker tungt, og sender Gubbinatoren sitt fryktede “gje faen med det der ellers kommer det lyn og torden og tusser og troll og slår ned i hue på deg”-blikk. Gubbinatoren ignorerer blikket og fortsetter med barnslig iver:

– Hong Kong eller Washington DC? I vinterferien? Februar? Billige billetter? Hallo?

Det tok meg et par øyeblikk å slå hjernebarken over fra nerd-bla-bla-nerdinerd-bla-bla til reise-modus. Prospektet over å få lov å velge, tiltalte meg. Hong Kong står så absolutt på bucket-listen, men der vil jeg ha mer tid, reise i riktig sesong, og kombinere med mer Kina.

Jeg har vært noen timer i DC og sett de obligatoriske tingene – i forbindelse med en ferie i Baltimore. Jeg vet dermed at det er mye mer jeg vil se, samt at her er det mye som interesserer Gutta Krutt. Det er heller ikke uoverkommelig langt til New York, og dit vil jeg meget gjerne. Så Washington DC, kombinert med New York, blir bestemt. Historieinteresserte folka ser også muligheten til å få med seg et par viktige lokasjoner fra Civil War. At det er utenfor sesong ses på – i dette tilfellet – som et gode. Billige hotell og lite kø-ståing. Score!

Bonuskortet blir lagt inn og knappen blir trykket på.

Så raskt!

Så enkelt!

Så dårlig impulskontroll!


Mr Impulskontroll, himself

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Jeg føler meg mobbet! (og røyker ennå)

Jeg skrev i går et blogginnlegg, Heal meg røykfri!, som et svar til Ingunn Sigurdsdatters (egentlig Røiseland) innlegg på sin åpne facebookprofil, hvor hun tilbyr diagnose-reading og healing for 350 kr. Ja, denne dama er den klarsynte healeren, og Dronning av Konspirasjonsteorier, som erklærte sitt belånte hus som egen stat – og nektet å betale både lån og kommunale avgifter – og trodde hun oppgav sitt statsborgerskap ved å gi passet sitt til borgermesteren. Vittig nok er hun også uteksaminert fra Märthas engleskole, og gikk mest sannsynlig i samme klasse som mitt tidligere bekjentskap, som jeg har skrevet om her.

Jeg la inn blogginnlegget mitt som svar i Ingunns innlegg på hennes åpne facebook-profil, ledsaget av et høflig spørsmål om hun kunne hjelpe med røykeslutten.

Da jeg snaue 30 minutter senere ville gå inn igjen og se om det var kommet nye, interessante (eller morsomme) innlegg, fant jeg meg ekskludert fra hennes profil. Utelåst. Curbed. Avvist. Rejected. Denied. Blokkert. Revoked. Refusert. Banned.


(egenhendig knabba i et kommentarfelt på facebook, sannsynligvis på Rasjonalitet)

Etter det initielle sjokket og det hysteriske gråtetoktet gav seg noe, tok jeg til å tenke ut mulige forklaringer.

1. Damen kan ikke heale.

2. Damen har ikke lyst på pengene mine.(Jeg har dessverre ingen poteter å tilby)

3. Damen leste tidlig i blogginnlegget at jeg er skeptiker-light, og nekter meg behandling på det grunnlag. Selvsagt ville jeg stille med åpent sinn og la meg heale – ellers er jo hele prosjektet dømt til å mislykkes. Hvilket ville være kontra-produktivt, jeg ønsker jo å slutte å røyke!

4. Damen praktiserer healing ved å blokkere sine subjekter, slik at hun er sikker på at hun ikke kan beskyldes for verken cold eller warm reading. Jeg vet jo ikke hvordan slikt noe foregår. Dersom damen sitter og healer meg akkurat nå (dypt magadrag), så funker det ikke (dypt magadrag). Og det vet hun – hun er jo klarsynt.

Uansett grunn, synes jeg at hun som tjenestetilbyder kanskje burde gi beskjed på skikkelig vis. Å bare bli blokkert sånn uten videre, uten tilbakemelding, uten kommunikasjon – føles som mobbing, sågar jentemobbing av verste sort; utestenging og baksnakking! Jepp, den går vi for: Jeg føler meg mobbet av den klarsynte healeren Ingunn Sigurdsdatter. Mobbet, sier jeg!


Healer-mobbet røyker

Selv om Ingunn nekter meg healing, står tilbudet. Dersom du er Healer og tror du kan heale meg røykfri er det altså 25.000,- NOK å hente. Ta kontakt i kommentarfeltet.

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Heal meg røykfri!

Old Mamasan er et menneske fullt av laster – og en av de store lastene jeg har er røyking. Jeg har røkt 20 til dagen i over 20 år. Jeg har gjort mer eller mindre helhjertede forsøk på å slutte, men har så langt kun lykkes i pauser på noen måneder.

Jeg er også skeptiker-light, mye takket være skeptiker-blogger som Rasjonalitet og Saksynt. Akkurat denne ideen jeg nå slenger ut er inspirert av et innlegg på Rasjonalitet’s facebookside:

Ingunn Sigurdsdatter presenterer på sin åpne Facebook-profil et tilbud så godt at man vel nesten ikke kan si nei til…

Posted by Rasjonalitet on Tuesday, 28 July 2015

Jeg har da altså følgende utfordring til dere som behersker Healing: Heal meg røykfri!

Dette burde jo være lettjente penger for en ekte Healer. Så hvor mye er det verdt for meg å slutte å røyke – og hva har jeg råd til å betale for denne Healingen? Jo, 25.000 NOK.

5.000,- utbetales etter en uke

10.000,- utbetales etter 6 måneder

og de siste 10.000,- etter 12 måneders røykfri tilværelse.

Hvorfor denne oppdelingen? Jo, fordi jeg vet av egen erfaring at å slutte å røyke ikke er hovedproblemet. Hovedproblemet er å ikke begynne igjen!

Vi må også legge premissene her, røykeslutten skal ikke være assistert av røykeplaster, nikotintyggegummi eller noe som helst av dess like. Du skal heller ikke be meg lese Allen Kerrs røykesluttbok (tro meg, den virker kun på intelligente mennesker). Røykeslutten skal foregå utelukkende ved bruk av Healing, og da nødvendigvis fjernhealing da jeg slettes ikke har tenkt å bevege meg bort fra godstolen.

Jeg forventer at du som Healer helbreder meg fra både den fysiske og psykisk avhengigheten, og at de sosiale triggerne ikke lenger.. eehh… nettopp, trigger lysten på en sigg.

Hvorfor ber jeg om hjelp fra Healere? Jo, fordi jeg er lei av påstander om at Healere kan både diagnostisere og helbrede omtrent alt et menneske kan lide av. Her får du diagnosen servert på et sølvfat: jeg røyker! Jeg er også lei av svar som “du må bare tro” når håndgripelige bevis blir etterspurt. Jeg har her et helt konkret problem, og resultatet er målbart. Enten healer du meg røykfri for alltid, eller du healer meg røykfri for en periode, eller du healer meg IKKE røykfri. Kan du helbrede gikt og åreforkalkninger, bør en røykeslutt være peanuts for en ekte Healer. Og jeg blir endelig røykfri. Det må vel kunne sies å være en vinn-vinn situasjon?

I tillegg kan du jo også få stoppa kjeften på Tjomlid’n en gang for alle, det kan ikke annet enn å være positivt for deg og dine Healer-kollegaer. Lykkes du med å heale meg røykfri, skal vi også ta en prat om den breie ræva mi.

Vi må nødvendigvis sette opp avtaler på mail eller dess like – slik at jeg vet hvilken Healer som lykkes med å heale meg røykfri.

Tar du utfordringen? Legg igjen en kommentar, så etablerer vi kontakt.


Jålekaffi og røyk er fast følge i Drollehålå i Casa Molduus

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg