Verdens Lengste Vannbakkelsoppskrift


(English version: The world’s Longest Cream Puffs Recipe)

Optimistisk amatør som jeg er, gikk jeg på en ladning vannbakkels med innstillingen at dette har jeg ikke gjort før – så det får jeg helt sikkert til.

Og det så riktig lovende ut – inntil jeg fikk greiene ut av ovnen. Da klappa de ihop som pungterte ballonger – dog uten både bravur og høylytte smell som hører den sorten til.

1-13119033_10153916872301622_7609847352474558883_n

Det så riktig lovende ut idet de kom ut av ovnen

Da Kid’n gjerne vil ha vannbakkels i komfen til helga, vil jeg anse det som totalt feilslått mammapolitikk å erklære nederlag og falitt over bakverk – og jeg går dermed på med krum nakke og stål i ben og armer, for det er slike mammaer gamle Norge vil ha. (Nå heter altså ikke sønnen min Norge, og ikke er han gammel, men bruken av «gamle Norge» i den sammenhengen hørtes jysla fint og flott ut inni mitt hode. Det er mulig jeg tok feil. Jeg har tatt feil før engang)

Da denne komf-mora er intelligent nok til å vite at selve definisjonen på galskap er å gjenta samme handling og forvente et annet resultat (det er faktisk mulig at jeg er gal, jeg har nemlig aldri blitt testet), og derfor søkte jeg råd i en alldeles genial facebookgruppe, Hele Norges Kaker,  som er proppfull av positive, bakekyndige mennesker som helt sikkert både har gått på samme smellen som meg i vannbakkelsenes mystiske verden, og hvorav det nok også finnes noen som har knekket bakkelskoden og kunne gi meg et vink. Eller råd. Det beste ville vel være råd, selv om vink er hyggelig det. Bevares.

Jeg ønsker jo å kunne servere særs opphøyde vannbakkels i min lille øyenstens konfirmasjon. Vel liten er han vel ikke, han er over 1.80. Uansett hvordan nå det er – vannbakkels vil han ha og vannbakkels skal han få.

1-13133208_10153916872331622_8550374988220994822_n

Kollapsbakkels

Jeg skal slettes ikke legge skjul på at Old Mamasan her også har et ønske om å imponere gjestene med verden lekreste vannbakkels. Inni mitt hode utspiller følgende scene seg:

Den strålende mai-sola viser seg fra sin beste og mest skinnende side (selvsagt!), og de bunadskledte gjestene har allerede trukket i lette sommerkjoler for å unngå heteslag, og sitter i hyggelig passiar i skyggen under parasollen. Konfirmanten koser seg, og nyter den nesegruse beundringen og oppmerksomheten som blir han til del på hans spesielle dag. Likevel er det rom for et øyeblikks fokusflytting idet Old Mamasan kommer ut i hagen med et brett fullt av ikke bare opphøyde, men også verdens fineste og beste vannbakkels fylt med deilig vaniljekrem og friske bær, og brettet plasseres på bordet til stående applaus og nesegrus beundring.

Det vil gå gjetord om disse fantastiske vannbakkelsene i årtier, og Old Mamasan vil bli hentet inn som gjestedommer i Kakekrigen og gi ekspertuttalelser om deltagernes vannbakkels. Bokkontrakter vil bli tilbudt og akseptert og bestselgerlisten vil ikke bare bli toppet – den vil bli pulverisert! Terry Pratchett, Jo Nesbø, Don Quijote og Bibelen må alle se seg alldeles sydra av vannbakkelsdronninga’s litterære verk. Boken vil bli omgjort til film, og uten at jeg skal blande meg for hardt oppi rollebesetningen, tillater jeg meg å bare litt sånn lett og ledig antyde noen navn: Emma Thompson, Colin Firth og Martin Clunes.

Ok, nå tok det helt av her. Til mitt forsvar kan jeg bare si at dersom du likevel skal drømme, så drøm stort! (Det koster ikke noe mer!)

Men! En oppskrift ble lovet, og den kommer nå. (Til dere som virkelig er på jakt etter oppskriften, og muligens har det travelt, og som har måtte lese helt hit for og endelig få oppskriften: Jeg beklager! Virkelig!)

Til 12 store vannbakkels (husk å måle nøye! Det er visst viktig):

2,5 dl vann som kokes opp sammen med
125 g smør (ekte vare, ikke noe tull)
Så rører du inn 125 g siktet hvetemel og
4 romtempererte egg lett sammenvispet og rørt inn i en fire gang.

Ta nå gryta av varmen før du begynner og dille med eggene! Med mindre du liker eggerøre. Men da anbefaler jeg helt annen oppskrift egentlig.

Du kan ta deiggreia oppi en svindyr Tupperware pose, om du har (det har jeg!) Eventuelt kan du bruke en engangspose, eller en som ikke er Tupperware, eller du kan sette deigkladeisene på bakepapirkledt stekeplate med ei spiseskje. Dersom du går for spiseskje-metoden, anbefales det å bruke to skjeer slik at den ene brukes som et hjelpeverktøy for å få deigen av den andre skeia. Eller en slikkepott. Eventuelt kan du bruke en ren finger. (Jeg dømmer ingen)

På dette tidspunkt, altså mellom plassering av deigkladeiser på bakebrettet og innføring av nevnte bakebrett i stekeovnen, var det jeg sendte Gutta Krutt på dør, for å unngå at de skulle gå og snike i ovnsdøra og trampe i gulvet. Bikkja sendte jeg med Gutta Krutt, og begge kattene heiv jeg ut. Man skulle ikke tro det, men en fire kilos katt kan altså trampe så hardt at det kjennes ut som en serie jordskjelv av styrke 10 på Richters skala (Til sammenligning: Det sterkeste målte jordskjelvet var jordskjelvet i Chile 22. mai 1960 (målt til 9,5). Så da lærte du noe nytt her. Velbekomme!)

Nå vet ikke jeg om tramping vil utløse vannbakkelskollaps, men hvorfor ta sjansen, når man her faktisk har muligheten til å få huset for seg selv en stakket stund. Gutta Krutt kan enda mindre om utløsende risikofaktorer for vannbakkelskollaps, så de tok meg særs seriøst og ble borte resten av kvelden.

Greiene skal steke på 200 grader, men oppskriften jeg hadde sa 20-25 minutter, og det var alt for lite og bakkelsene mine klappet, som nevnt øverst i denne bloggposten, i hop. Triste greier.

Oppskriften gav heller ingen høyde anvisning, så jeg satte dem midt i ovnen.

1-13103540_10153916872386622_6882066740727888981_n

Kollapsbakkels

Det var da altså på dette grunnlaget jeg ba før nevnte, riktig så eminente, facebook gruppe om hjelp. Jeg ba også innstendig om at ingen måtte påpeke det opplagte; min håpløshet – hvilket var smart – for det var det ingen som gjorde.

Jeg fikk masse gode svar og gode råd, og det beste må ha vært tipset om Lurebakkels. Lurebakkels er da altså å dele kollapsbakkelsene i to, fylle på med masse godt, legge lokket på og pynte pent med melis eller melisglasur! Ingen vil noen sinne vite at kollapsbakkelsene har vært flatbakkels. Genialt! Alle vet jo også at melis oppveier alle mulige feil, og gjør livet verdt å leve! (Eller blander jeg med vin nå? Ja, det er vin som gjør livet verdt å leve! Beklager feilinformasjonen!)

Og det var akkurat det jeg gjorde! Old Mamasan presenterer stolt en omgang Lurebakkels (eventuelt forhenværende kollapsbakkels), her med jordbærkrem og melisdryss:

1-13151803_10153917010421622_8580025356525137397_n

Lurebakkels (forhenværende kollapsbakkels)

Jeg ble også rådet til å vente med vinen til etter at jeg var ferdig med vannbakkelsstekingen, til hvilket jeg kun har følgende svar: Dersom du mener det er for tidlig å drikke vin; er du en amatør, og vi kan ikke være venner. Vedkommende kontret med påstanden om at det var slettes ikke for tidlig å drikke vin, men det var for sent å bake vannbakkels. Og den kjøper jeg. Vennskapet ble dermed bevart.

Old Mamasan leste alle gode råd og hyggelige meldinger i tråden jeg hadde startet i kakegruppen, til øyet ble både stort. Alle tips ble notert, alle lenker ble trykket på fire, fem ganger. All lærdom ble kategorisert, ført inn i regneark, kryssreferert og utarbeidet i både søyle- og kakediagram.

“Lengre steketid” utpekte seg i alle diagrammer og datasamlinger som hoved tips nummer en, med “tresleiva i ovnsdørssprekken” på en klar nummer to.

Med datainnsamling og kvalifisert fortolkning, ble vannbakkels forsøk nummer to igangsatt (med fokus på regnearkets visdom):

Old Mamasan slentret nonsjalant inn på kjøkkenet, som for å fortelle de ventende eggene på benken at “her er det ingen som er nervøse!” Gryta ble plukket frem fra kjøkkenskuffen, og hadde jeg vært forutseende nok til å ta på meg verneskoa, ville jeg ha imponert forbipasserende naboer med litt sjongleringskunst. Men verneskoa står i boden, og vi har da hatt 25 grader i dag, så naboene fikk bare fortsette å drømme om Old Mamasan’s sjongleringskunst med grytene. Det hadde helt sikkert vært både imponerende og stilig, og ikke så rent lite episk.

Smør blir nøye veid. Vann blir nøye målt opp, tror jeg holdt på med vannmålinger i fem minutter. Jeg er ganske så slumpete av meg og har veldig vondt for å følge oppskrifter i større grad enn veiledende. Det er nok en rebelsk opposisjon mot autoriteter som ligger bak. Du skal da vel for svarte svingende ikke fortelle meg hva, og hvor mye av hva, som skal oppi mine gryter! Jeg ser oppskrifter som en provokasjon, som en fanatisk leder som er riv ruskende gal. Slikt noe kan da ikke jeg være bekjent med!

– Bortsett fra kakeoppskrifter. Der er jeg mere tro mot manuskriptet. Jeg liker det ikke, men jeg følger kakeoppskrifter. Som regel.

Jeg veier hvetemel og knekker eggene i en bolle. Skal man først være uoriginal og følge instruksjoner, skal det forlade meg gjøres skikkelig. Alt er klart.

Vannet og smøret kokes opp og melet siktes i (for et teit uttrykk, forresten! Hva er melet siktet for? Hvilke grusomme forbrytelser kan noe mel være kapabel til?) Det røres iherdig med slikkepotten. Lett sammenvispet egg helles i – en fjerdedel av gangen. I mellom eggeslagene røres det iherdig.

Hvem kom på å lage vannbakkels første gangen? Det er jo helt sjukt å koke vann og smør for å lage kake! Dette må jo ha vært et uhell! Noen som mista siste smøret oppi kaffekjelen, for eksempel, og som fant på å sette alle kluter til (nok et teit uttrykk! Hva kan man sette kluter til? Veggen?) og prøve å lage rundstykker, men så hadde de ikke gjær eller bakepulver, og så ble det vannbakkels?

Nå fikk jeg skrytt av å være i besittelse av svindyrt Tupperware-utstyr i forbindelse med mislykket forsøk nummer en, og jeg fikk også en påminnelse på hvorfor jeg aldri bruker den der kremsprutetingen – den er nemlig ikke så gøy å vaske. Så da satte jeg deigkladeiser med skje i stedet. Jeg tenkte at bakkelsene skulle få lov å bli litt individuelle og kunstneriske. Litt Picassoiske. Jeg har forresten hatt gleden av å se flere originale tegninger av Picasso. De hang på et kunstmuseum i Barcelona. Det var ikke noe å ta på vei for. Tegningene altså. Barcelona var fantastisk. Men ikke tegningene til Picasso. Selv jeg kan tegne bedre enn ham.

Nei, nå rota jeg meg ut i digresjonenes verden (hvor er vi, hvor skal vi, og viktigst av alt: hva koster ølet der?) Bakkelsene ble satt inn i varm ovn, lenger ned enn midten denne gang. Og de fikk stå i fred i 35 minutter, før jeg skrudde av ovnen og lurte ei lita tresleiv inn i toppen på ovnsdøra og lot den stå litt sånn på gløtt i 10 minutter.

Og de klappet IKKE ihop!

1-13151675_10153923757626622_4539969397129973224_n

Bildebevis

Da dette bare var testrunde, øvelsesbaking og bakkelsforskning, må man selvsagt også testsmake, øvelsessmake og drive smaksforskning.

Etter litt avkjøling på rist, ble Kenwood’n sykla i gang med litt kremfløte, som så ble litt raskt og ufullstendig blandet med litt eplekompott, av den enkle grunn at jordbærene hadde vi allerede spist (jeg har et vagt og lykkelig minne om å sitte ute i sola og dyppe jordbær i balsamico), og Old Mamasan er glad i eple.

Bakkelsene ble fylt med eplekremen og fikk et lite dryss melis oppå lokket. Dette ble kjempegodt, og fikk både velsignelse og lovord av konfirmanten sjøl. Bestillingen til komfen ble endret: han vil nå ha halvparten med vaniljekrem og bær, og den andre halvparten med krem og eplekompott.

1-13164186_10153923757576622_7076963340801657346_n

Vannbakkels med krem og eplekompott, melisdryss på lokket

Nå kan jeg endelig legge meg, vel vitende om at det var oppskriften det var feil på, og ikke meg! Nei, det skulle tatt seg ut!

1-13179392_10153926586226622_4109797572160802659_n

Og en versjon med melisglasur

PS.

Dersom det er noen helsefriker der ute som reagerer på at jeg trøkker i meg to bakkelser med krem klokken ti på en mandag kveld:

Husk at kvinner med stor bakdel lever lenger enn mennene som forteller dem det!

 

Advertisements

18 comments on “Verdens Lengste Vannbakkelsoppskrift

  1. Haha.. dette skal jeg følge, humrer fremdeles over historia.. Skal prøve meg på denne jeg å, men først må den svindyre Tuppervare posen og slikkepotten og tresleiva kjøpes inn- Eggene skal kjøpes dagsferske fra høna , så da håper jeg hønas egg hever mine vannbakkels.Eneste undringen er at jeg må sikte melet ..er væl det eneste jeg må gjøre noe med.. hehe

    Liked by 1 person

    • Hahaha Kongekommentar! Bare en ting her: Du må passe på å ha rent mel i posen før du sikter det, ellers blir det bare tull og full kollaps her. Og å lage deg et fancy regneark, med flusst av kakediagrammer – det tror jeg hjelper veldig!

      Like

  2. Pingback: The world’s Longest Cream Puffs Recipe | Travel Much?

  3. Pingback: Identifying my superpower | Travel Much?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s