Hvordan jeg mistet Gubbinatoren


Alle som deler postkasse med en nerd vet hva det vil si å «miste» dem til diverse tekniske dippedutter eller spill flere kvelder på rad.  Og det er jo greit nok. Jeg er vant til å miste ham til rollespill, Warhammer og hva det nå enn er han spiller på X-station og Playbox. Han kan jo også Star Wars-filmene utenat, og Tolkien-bøkene på rams. Jeg er faktisk ganske så forundret over at det ikke finnes lasersverd i huset, for han har jo The One Ring hengende i et gullkjede rundt halsen…

11143528_10153348226831622_7226708090317690373_n

Gaven kunne med fordel vært pakket inn i pent innpakningspapir, men nerder bryr seg lite om slikt.

Jeg har gjort meg skyldig i å oppmuntre til fortsatt nerdethet, både ved å si «gå og finn noen å leke med» og ved å hoste diverse spillkvelder hjemme i stua – med hjemmebakst og pizzatoast til gutta. Jeg har gjort dette fordi jeg liker at han er nerd, og jeg ønsker at han skal forbli nerd. Jeg liker at han er intelligent, morsom og belest (- og jeg har vel heller aldri følt noen tiltrekning mot bad guys)

11745399_10153348227786622_7367777620077362915_n

Tilleggsgave fra Karate Kid’n og alle husdyra; okularer og filtre

Men nå lurer jeg på om ikke jeg har tatt denne tilretteleggingen til hans nerdhet en smule langt… Jeg får vel begynne med begynnelsen:

Da vi var unge og nyforelskede – hvilket vi forsåvidt fremdeles er (unge, altså) – gav jeg Gubbinatoren tidenes mest geniale Valentines-gave. Jeg «kjøpte» en stjerne til ham. Det vil si, ute i verdensrommet, befinner det seg en stjerne som er offisielt kalt opp etter Gubbinatoren. Se denne linken for informasjon om du synes det var en god idè. Gubbinatoren satte i alle fall stor pris på det – han ble faktisk satt helt ut. Men han er jo som før nevnt en nerd, og nerder blir alldeles vill i knickersen av denslags.

11751771_10153348248481622_2770234053594782972_n

Ganske så fornøyd Gubbinator

Denne Valentinsgaven angret jeg temmelig nøyaktig ett år etter – og alle år etter det. Hvordan i all verden overgår man en slik gave? Man gjør ikke det. Konfekt og middager, slips og truser (selv Supermanntruser), legosett av R2D2 og Dødsstjernen, blekner alle i forhold til å få en stjerne oppkalt etter seg. På den andre siden, man kan jo ikke vente til den siste Valentinsdagen heller…

11755851_10153348248571622_7070738566579634796_n

Nerden synes det var gøy å «bygge» stjernekikkerten sin også

I år til bursdagen får Gubbinatoren en stjernekikkert. Han har allerede fått den litt på forskudd, og gliset kunne ikke vært bredere. Nå går han sirkler på stueparketten og venter på mørket. Og det er da det slår meg, jeg har mista ham for godt nå. Hver kveld og hver natt kommer han til å sitte ute og se på stjernene. Vi kommer aldri til å kunne se en film sammen igjen.

– Selv ikke Star Wars.

11800369_10153348249471622_8979605145014307224_n

Straks klar. Litt kalibrering må til.

11206099_10153348249531622_1773796417724276100_n

Vi fikk noen flotte syn av månen, på endel bedre hold enn her. (ja, Old Mamasan fikk også lov å kikke)

11755068_10153348249621622_4614278293690348174_n

TO halvmåner! ;-p

11800562_10153348250026622_1768566719122998973_n

Oh, I’ve lost him now…

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s