Reisebrev fra Tokyo, noen betraktninger etter reisen.


(English version: Tokyo much? Addendum)

Wow, for en fantastisk ferie det var. Ei god uke i Tokyo viste seg å være aldeles perfekt for vår lille familie. Dette er en av de ytterst få plassene på jorda jeg ønsker å returnere til. Ikke minst ønsker jeg å se og oppleve MER av Japan, da helt konkret den gamle hovedstaden Kyoto, og Hiroshima som måtte gjenoppbygges fra grunnen etter at amerikanerne slapp atombomben.

En Tokyoferie, får med andre ord, toppenkarakter og de varmeste anbefalninger fra Old Mamasan og Gutta Krutt. Vi valgte ikke å besøke den, men det det finnes altså Disneyland i Tokyo dersom det er et must.

SAMSUNG CSC

Vi velger gamle Japanske drager foran ender med lue (men som har glemt buksa)

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt velger glatt bort Dolly og Langbein til fordel for antikt og vakkert håndverk.

Selv om jeg er ferdig med beskrivelsen av alle dagene våre i Tokyo, er jeg ikke helt klar til å slippe taket – derfor skriver jeg dette addendumet med betraktninger og tips som jeg ikke fant naturlig å flette inn i Reisebrevene.

Tokyo, en stille by (med noen unntak)

Tokyo (som betyr “den østlige hovedstad”) er største byen, et prefektur og hovedstad i Japan. 10 prosent av landets innbyggere bor i Tokyo – ca 12 millioner. Teller man med Yokohama og Kawasaki, utgjør dette verdens største byområde med 37 millioner mennesker. At det, i denne store metropolen, var så stille, forundret meg stort. Det var ikke noe bråk, ikke noe støy.

Bortsett fra inne på et kjøpesenter hvor de hadde salg. Og inne i One Piece-parken (som jeg omtalte i dette reisebrevet) Der var det bråk. Irriterende bråk. Japanske hunkjønn, både tenåringsjenter og gamle kjerringer, og alt imellom, legger seg til en sånn irriterende babyskrike-stemme. På kjøpesenteret sto unge damer og skreik og bar seg med babystemme for å opplyse om salget. Og i One Piece-parken brukte de verdens mest irriterende stemme for å lokke oss inn i attraksjonene. På metroen også, selv om stasjonsopplysning neppe kan klassifiseres som bråk – men fytte helsikke det var irriterende. Først kom damestemmen på japansk, lagt på et unaturlig lyst nivå. Så kom samme stemmen på engelsk – nå i et normalt stemmeleie. Hvorfor i all verden gjør de dette? For å tekkes japanske menn? Vil det si at alle japanske menn tenner på babyspråk?

1-20150702_130630

Selv her, midt i et kryss, var det betraktelig stillere enn forventet.


Røyking

Tokyo er også en ren by. Ikke noe søppel som ligger og flyter i gatene. Ikke noen sigarettsneiper. Det er ikke lov å røyke “gatelangs” i Tokyo – men det finnes røykeplasser overalt. Du SKAL bruke askebegerne, ikke noe tull med å kaste sneipen på bakken. Utenfor undergrunnsstasjonen ved Shibuya Crossing sto det til og med en vakt og takket deg når du hadde stumpet siggen i askebegeret.

1-20150630_135347

Restauranter, cafeer og barer har gjerne røkeavdeling, dette er i så fall skiltet på utsiden.

Japanerne tar dette med personlig ære alvorlig, og tross størrelsen på byen – Tokyo føles utrolig TRYGG. Selv når vi var ute og vasa i sentrumsgater sent på kvelden, fantes det ikke noe farlig. Til sammenligning er rutebilstasjonen i lille Sandnes livsfarlig.


Tips

Man tipser ikke i Tokyo. God service er en selvfølgelighet og noe underforstått. Du skal ikke betale ekstra for service. De blir faktisk litt fornærmet om du prøver å tipse dem.


Metro/Tog

1-20150702_155003

Tokyo’s undergrunnssystem fungerte alldeles utmerket. Vi plukket opp en Tokyo Metro Guide på hotellet, spurte hvor nærmeste statsjon lå – og så var vi igang. Vi kjøpte dagsbilletter i automat, noen ganger med kort og andre ganger med kontanter. Hvilken stasjon vi skulle til fant vi i Tokyo Guiden, og fant raskt på undergrunnskartet hvilket tog vi skulle ta, i hvilken retning, og hvor vi skulle bytte tog.

Old Mamasan hadde jo lest i Tokyo-boka at det ble sett på som uhøflig å sitte og trykke på smarttelefonen ombord på offentlig transport. Jeg kunne ikke være mer uenig. Her satt nemlig dresskledte menn i 40-åra og spilte candy crush. De som ikke spilte på mobilen satt faktisk og sov.

1-20150702_154918


Sake

Sake 酒 er den vestlige betegnelsen på en japanske alkoholholdig drikk som brygges på polert ris. I Japan, derimot, brukes ordet sake om all alkoholholdig drikke. Denne risvinen vi kaller sake, heter i realiteten nihonshu 日本酒, det er heller ikke riktig å kalle det for risvis, ettersom fremstillingsprosessen ligner mer den man benytter ved brygging av øl.

sakeittome

Nasjonaldrikken Nihonshu er ofte servert seremonielt, varsomt oppvarmet i en kjeramikkflaske, tokkuri, og man nipper fra små kjeramikkglass , guinomi.

Sake konsumeres ofte som en del av Shinto renselsesritualer. Sake serveres også gudene, som ofringer, før japanerne drikker selv (“Omiki” eller “Miki”). Japanerne drikker altså Omiki for å kommunisere med gudene, og be om rik avling det følgende år. Kamikaze-pilotene drakk sake under WW2 før de fullførte sine oppdrag.

I seremonien “Kagami biraki” blir tretønner med sake åpnet med en klubbe. Denne seremonien finner sted i Shinto-festivler, bryllup, butikkåpninger, idrettsarrangementer, politiske valg og andre feiringer. Feirings-sake, iwai-sake, serveres fritt til alle for å spre hell og lykke.


Enden er nær (og ofte oppvarmet)

Jeg hadde lyst å skrive om Katana, sånne kuule Japanske sverd. Men da Gubbinatorens dekorative Katanaer ble tatt i arrest av flyplasspolitiet her i Danmark, fordi han ikke har blankvåpentillatelse, får jeg spare meg det. I alle fall inntil blankvåpentillatelse foreligger og Katanaene har blitt løslatt fra flyplasspolitiet.

Japanske toaletter, derimot, kunne jeg skrive side opp og side ned om. Jeg velger å la det være, og deler heller en youtube-video med dere som avslutning på mine reisebrev fra Tokyo. Denne videoen tjener et dobbelt formål; å symbolisere at mine reisebrev fra Tokyo nå har nådd sin ende, og for å vise at til og med dassene er kuule og severdige i verdens kuuleste by.

Tidligere brev i denne serien:

Reisebrev fra Tokyo, reisen og ankomst, dag 1

Reisebrev fra Tokyo, Harajuku, Meiji-jingu, dag 2 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, Manga-Mania og den store jakten på middag, dag 2 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, Akihabara – consumer electronics galore, dag 3hits

Reisebrev fra Tokyo, Edo-palasset, The Big Scramble og Hard Rock, dag 4

Reisebrev fra Tokyo, Play Ball, dag 5

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, matcha tea and vintage toys, anyone? Dag 7

Reisebrev fra Tokyo, Odaiba og Tokyo Bay, dag 8

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s