Impulskontroll vs. Gubbinatoren, 1-0


Gubbinatoren sitter og leker med SAS sine hjemmesider etter å ha mottatt en mail om kampanjen «Now or never». Old Mamasan sitter i egne tanker og blogger om den nylig gjennomførte turen til Tokyo, og hører egentlig ikke etter.

–  Døh! 3000 daler til Hong Kong eller Washington DC.

– Hmmmmm?

– Ka ti e høstferien?

– Hmmmmm? (Jeg trodde helt ærlig han satt og bablet om noe teit nerde-greier han leste om på nettet)

– Nei, då e Karate Kid’n hos faren.. Ka ti e vinterferien? Døh! (frenetisk pirking på Old Mamasans venstre skulder)

Old Mamasan setter siste punktum i kveldens blogginnlegg, sukker tungt, og sender Gubbinatoren sitt fryktede «gje faen med det der ellers kommer det lyn og torden og tusser og troll og slår ned i hue på deg»-blikk. Gubbinatoren ignorerer blikket og fortsetter med barnslig iver:

– Hong Kong eller Washington DC? I vinterferien? Februar? Billige billetter? Hallo?

Det tok meg et par øyeblikk å slå hjernebarken over fra nerd-bla-bla-nerdinerd-bla-bla til reise-modus. Prospektet over å få lov å velge, tiltalte meg. Hong Kong står så absolutt på bucket-listen, men der vil jeg ha mer tid, reise i riktig sesong, og kombinere med mer Kina.

Jeg har vært noen timer i DC og sett de obligatoriske tingene – i forbindelse med en ferie i Baltimore. Jeg vet dermed at det er mye mer jeg vil se, samt at her er det mye som interesserer Gutta Krutt. Det er heller ikke uoverkommelig langt til New York, og dit vil jeg meget gjerne. Så Washington DC, kombinert med New York, blir bestemt. Historieinteresserte folka ser også muligheten til å få med seg et par viktige lokasjoner fra Civil War. At det er utenfor sesong ses på – i dette tilfellet – som et gode. Billige hotell og lite kø-ståing. Score!

Bonuskortet blir lagt inn og knappen blir trykket på.

Så raskt!

Så enkelt!

Så dårlig impulskontroll!

704239_10151525199126622_1782127009_o

Mr Impulskontroll, himself

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Jægerhytten som nesten forårsaket krig mellom Danmark og Storbritannia


(For English version, click here.)

Noe av det jeg elsker aller mest med Danmark, er at det finnes små kulinariske og historiske skatter midt ute i skauen hvor du slettes ikke forventer å finne stort annet enn skog. Jægerhytten er således et kron-eksempel på akkurat det. (Pun intended, og du ser hvorfor lenger ned)

20150718_125210

Karate Kid’n og jeg satt tidligere i sommer og lurte på om det fantes et vann i nærheten hvor Kid’n og Jøllingsen kunne ta kveldsbad. O’ Store Goggel kunne fortelle oss at jo, det var det da. Kjøreanvisninger ble lest, og Kid’n og Jøllingsen ble lempet inn i bilen. Avgårde-Kåre med oss.

20150718_125253

På jakt etter denne stranden, gikk vi feil vei fra parkeringen (Old Mamasan har retningssans som en brødboks, nemlig) og kom forbi Jægerhytten. Jeg hadde jo sett Jægerhytten bli nevnt på O’ Store Goggel, men tenkte at det var en gammel speiderhytte eller noe slikt. Speiderbevegelsen er sterk i Danmark, så det var en riktig så logisk slutning, trodde jeg.

20150718_125223

Den gang ei – Jægerhytten er noe ganske annet enn en speiderhytte. Det er en flott restaurant! Gubbinatoren og jeg har vært her og samplet lunsjmenyen – og dette inspirerer så til de grader til gjentakelse. Du kan lese om Jægerhytten og dens meny på deres egen hjemmeside.

20150718_124555

Gubbinatoren klar for lunsj

20150718_131432

Habbissen stod til godkjent og mere til!

20150718_131425

Smørrebrød med æg og rejer. Beste rekesmørbrødet jeg har smakt!

Foruten den gode maten, finner jeg Jægerhyttens historie meget interessant.

Jægerhytten er første gang tegnet inn på et kart over Eskemoseskov på midten av 1700-tallet, men het den gang «Herlighed». Hytten fungerte som kongelig jakthytte for Hircholm Slot.

20150718_134041

Dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge, skal ha innledet et kjærlighetsforhold til sin schizofrene mann Kong Christian 7’s livlege, Johann Friedrich Struensee. De to skal, etter sigende, ha dyrket sitt kjærlighetsforhold på Jægerhytten fra 1770 til 1772. Dronningen fødte en datter, Louise Augusta, i 1771. Selv om Kong Christian 7. erkjente farskapet, visste alle at det var Strunsee som var den biologiske faren. Likheten mellom Prinsessen og Struensee var slående, noe nåtidens historikere sier seg enig i.

20150718_125311

Struensee skaffet seg stor politisk makt gjennom kontroll av den sinnsyke Kong Christian 7, men ble stoppet av et kupp mot seg 17 januar 1772. Struensee ble arrestert og dømt til døden. Dronning Caroline Mathilde ble også arrestert, og ekteskapet med Kong Christian 7 ble oppløst. Man ville gjerne henrette Caroline Mathilde også, men hennes bror, engelske Kong Georg 3, raslet da med sablene. Den av-kronede Dronningen ble istedet forvist fra landet, og krig dermed unngått. Caroline Mathilde så aldri sine barn igjen, og døde under en epidemi av skarlagensfeber i 1775, kun 23 år gammel.

Kong Christian 7. uttalte om hennes dødsfall: «Det var synd – hun havde gode lægge

20150718_125342

Utsikten

20150718_125447

Mellom disse veggene, muligens på en skinnfell foran akkurat denne peisen, kan Dronning Caroline Mathilde ha hatt seg med Kongens livlege, Struensee.

20150718_130001

Jægerhytten ligger i Birkerød på Sjælland, 30 minutters biltur nord for København.

Eskemoseskov, hvor Jægerhytten ligger i utkanten av, er et flott turområde langs Sjælsø med sandstrand og naturlige oppkommer av vann.

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Jeg føler meg mobbet! (og røyker ennå)


Jeg skrev i går et blogginnlegg, Heal meg røykfri!, som et svar til Ingunn Sigurdsdatters (egentlig Røiseland) innlegg på sin åpne facebookprofil, hvor hun tilbyr diagnose-reading og healing for 350 kr. Ja, denne dama er den klarsynte healeren, og Dronning av Konspirasjonsteorier, som erklærte sitt belånte hus som egen stat – og nektet å betale både lån og kommunale avgifter – og trodde hun oppgav sitt statsborgerskap ved å gi passet sitt til borgermesteren. Vittig nok er hun også uteksaminert fra Märthas engleskole, og gikk mest sannsynlig i samme klasse som mitt tidligere bekjentskap, som jeg har skrevet om her.

Jeg la inn blogginnlegget mitt som svar i Ingunns innlegg på hennes åpne facebook-profil, ledsaget av et høflig spørsmål om hun kunne hjelpe med røykeslutten.

Da jeg snaue 30 minutter senere ville gå inn igjen og se om det var kommet nye, interessante (eller morsomme) innlegg, fant jeg meg ekskludert fra hennes profil. Utelåst. Curbed. Avvist. Rejected. Denied. Blokkert. Revoked. Refusert. Banned.

11703328_10153352741241622_3259888095912832380_n

(egenhendig knabba i et kommentarfelt på facebook, sannsynligvis på Rasjonalitet)

Etter det initielle sjokket og det hysteriske gråtetoktet gav seg noe, tok jeg til å tenke ut mulige forklaringer.

1. Damen kan ikke heale.

2. Damen har ikke lyst på pengene mine.(Jeg har dessverre ingen poteter å tilby)

3. Damen leste tidlig i blogginnlegget at jeg er skeptiker-light, og nekter meg behandling på det grunnlag. Selvsagt ville jeg stille med åpent sinn og la meg heale – ellers er jo hele prosjektet dømt til å mislykkes. Hvilket ville være kontra-produktivt, jeg ønsker jo å slutte å røyke!

4. Damen praktiserer healing ved å blokkere sine subjekter, slik at hun er sikker på at hun ikke kan beskyldes for verken cold eller warm reading. Jeg vet jo ikke hvordan slikt noe foregår. Dersom damen sitter og healer meg akkurat nå (dypt magadrag), så funker det ikke (dypt magadrag). Og det vet hun – hun er jo klarsynt.

Uansett grunn, synes jeg at hun som tjenestetilbyder kanskje burde gi beskjed på skikkelig vis. Å bare bli blokkert sånn uten videre, uten tilbakemelding, uten kommunikasjon – føles som mobbing, sågar jentemobbing av verste sort; utestenging og baksnakking! Jepp, den går vi for: Jeg føler meg mobbet av den klarsynte healeren Ingunn Sigurdsdatter. Mobbet, sier jeg!

11707630_10153353848396622_249423482096366079_n

Healer-mobbet røyker

Selv om Ingunn nekter meg healing, står tilbudet. Dersom du er Healer og tror du kan heale meg røykfri er det altså 25.000,- NOK å hente. Ta kontakt i kommentarfeltet.

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Heal meg røykfri!


Old Mamasan er et menneske fullt av laster – og en av de store lastene jeg har er røyking. Jeg har røkt 20 til dagen i over 20 år. Jeg har gjort mer eller mindre helhjertede forsøk på å slutte, men har så langt kun lykkes i pauser på noen måneder.

Jeg er også skeptiker-light, mye takket være skeptiker-blogger som Rasjonalitet og Saksynt. Akkurat denne ideen jeg nå slenger ut er inspirert av et innlegg på Rasjonalitet’s facebookside:

Ingunn Sigurdsdatter presenterer på sin åpne Facebook-profil et tilbud så godt at man vel nesten ikke kan si nei til…

Posted by Rasjonalitet on Tuesday, 28 July 2015

Jeg har da altså følgende utfordring til dere som behersker Healing: Heal meg røykfri!

Dette burde jo være lettjente penger for en ekte Healer. Så hvor mye er det verdt for meg å slutte å røyke – og hva har jeg råd til å betale for denne Healingen? Jo, 25.000 NOK.

5.000,- utbetales etter en uke

10.000,- utbetales etter 6 måneder

og de siste 10.000,- etter 12 måneders røykfri tilværelse.

Hvorfor denne oppdelingen? Jo, fordi jeg vet av egen erfaring at å slutte å røyke ikke er hovedproblemet. Hovedproblemet er å ikke begynne igjen!

Vi må også legge premissene her, røykeslutten skal ikke være assistert av røykeplaster, nikotintyggegummi eller noe som helst av dess like. Du skal heller ikke be meg lese Allen Kerrs røykesluttbok (tro meg, den virker kun på intelligente mennesker). Røykeslutten skal foregå utelukkende ved bruk av Healing, og da nødvendigvis fjernhealing da jeg slettes ikke har tenkt å bevege meg bort fra godstolen.

Jeg forventer at du som Healer helbreder meg fra både den fysiske og psykisk avhengigheten, og at de sosiale triggerne ikke lenger.. eehh… nettopp, trigger lysten på en sigg.

Hvorfor ber jeg om hjelp fra Healere? Jo, fordi jeg er lei av påstander om at Healere kan både diagnostisere og helbrede omtrent alt et menneske kan lide av. Her får du diagnosen servert på et sølvfat: jeg røyker! Jeg er også lei av svar som «du må bare tro» når håndgripelige bevis blir etterspurt. Jeg har her et helt konkret problem, og resultatet er målbart. Enten healer du meg røykfri for alltid, eller du healer meg røykfri for en periode, eller du healer meg IKKE røykfri. Kan du helbrede gikt og åreforkalkninger, bør en røykeslutt være peanuts for en ekte Healer. Og jeg blir endelig røykfri. Det må vel kunne sies å være en vinn-vinn situasjon?

I tillegg kan du jo også få stoppa kjeften på Tjomlid’n en gang for alle, det kan ikke annet enn å være positivt for deg og dine Healer-kollegaer. Lykkes du med å heale meg røykfri, skal vi også ta en prat om den breie ræva mi.

Vi må nødvendigvis sette opp avtaler på mail eller dess like – slik at jeg vet hvilken Healer som lykkes med å heale meg røykfri.

Tar du utfordringen? Legg igjen en kommentar, så etablerer vi kontakt.

11017847_10153352166461622_3695892182984247075_n

Jålekaffi og røyk er fast følge i Drollehålå i Casa Molduus

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Med hund i Danmark – Bernstorff Slot og Slotshave


Dersom du tar turen til Danmark og har hunden din med vil jeg anbefale app’en Hundeskove. Her finner du oversikt over de Danske hundeskogene hvor du kan ha din hund løs. Du får ruteveileder og du kan lese om de forskjellige skogene – samt lese brukernes anbefalinger.

hundeskove felles

Vi befinner oss på Sjælland, like nord for København. I dag valgte vi å ta med Jøllingsen til Bernstorff Slot og Slotshave. Her finnes en cafe og et te-hus. Du kan ha hunden med på cafeen, men ikke til Te-huset og rosehagen ved siden av.

Dersom du vil lese om Bernstorff Slot kan du gjøre det på deres egen hjemmeside.

20150726_131941

Fin skog med store grusveier og små stier.

20150726_131949

Det er lov å ha Fido’en løs – dersom du har full kommandokontroll på bikkja. Det har ikke vi.

20150726_132132

Gubbinatoren og Jøllingsen sjekker ut ei enorm velta rot

20150726_132846

Det var ikke bare Jøllingsen som koste seg i adelige omgivelser. Old Mamasan og Gubbinatoren synes også det var kos

20150726_133043

Jøllingsen med halen i oppoverkrøll

20150726_133121

Bernstorff Slot

20150726_133957

Old Mamasan kan se for seg en tilværelse som Slottsfrue, med egen SlottsJøllings…

20150726_134312

Det er ikke bare skog, det er også store, åpne marker, hvor du kan ha picknic eller kaste frisbee med hunden din

20150726_140520

Jøllingsen og Gubbinatoren på vei opp mot Te-huset og rosehagen.

Har du noen fine tips til turmuligheter med hund i Danmark, legg gjerne igjen en kommentar. Vi bor på Sjælland, men vil gjerne sjekke ut plasser i andre deler av landet også 🙂

God tur!
Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Hvordan jeg mistet Gubbinatoren


Alle som deler postkasse med en nerd vet hva det vil si å «miste» dem til diverse tekniske dippedutter eller spill flere kvelder på rad.  Og det er jo greit nok. Jeg er vant til å miste ham til rollespill, Warhammer og hva det nå enn er han spiller på X-station og Playbox. Han kan jo også Star Wars-filmene utenat, og Tolkien-bøkene på rams. Jeg er faktisk ganske så forundret over at det ikke finnes lasersverd i huset, for han har jo The One Ring hengende i et gullkjede rundt halsen…

11143528_10153348226831622_7226708090317690373_n

Gaven kunne med fordel vært pakket inn i pent innpakningspapir, men nerder bryr seg lite om slikt.

Jeg har gjort meg skyldig i å oppmuntre til fortsatt nerdethet, både ved å si «gå og finn noen å leke med» og ved å hoste diverse spillkvelder hjemme i stua – med hjemmebakst og pizzatoast til gutta. Jeg har gjort dette fordi jeg liker at han er nerd, og jeg ønsker at han skal forbli nerd. Jeg liker at han er intelligent, morsom og belest (- og jeg har vel heller aldri følt noen tiltrekning mot bad guys)

11745399_10153348227786622_7367777620077362915_n

Tilleggsgave fra Karate Kid’n og alle husdyra; okularer og filtre

Men nå lurer jeg på om ikke jeg har tatt denne tilretteleggingen til hans nerdhet en smule langt… Jeg får vel begynne med begynnelsen:

Da vi var unge og nyforelskede – hvilket vi forsåvidt fremdeles er (unge, altså) – gav jeg Gubbinatoren tidenes mest geniale Valentines-gave. Jeg «kjøpte» en stjerne til ham. Det vil si, ute i verdensrommet, befinner det seg en stjerne som er offisielt kalt opp etter Gubbinatoren. Se denne linken for informasjon om du synes det var en god idè. Gubbinatoren satte i alle fall stor pris på det – han ble faktisk satt helt ut. Men han er jo som før nevnt en nerd, og nerder blir alldeles vill i knickersen av denslags.

11751771_10153348248481622_2770234053594782972_n

Ganske så fornøyd Gubbinator

Denne Valentinsgaven angret jeg temmelig nøyaktig ett år etter – og alle år etter det. Hvordan i all verden overgår man en slik gave? Man gjør ikke det. Konfekt og middager, slips og truser (selv Supermanntruser), legosett av R2D2 og Dødsstjernen, blekner alle i forhold til å få en stjerne oppkalt etter seg. På den andre siden, man kan jo ikke vente til den siste Valentinsdagen heller…

11755851_10153348248571622_7070738566579634796_n

Nerden synes det var gøy å «bygge» stjernekikkerten sin også

I år til bursdagen får Gubbinatoren en stjernekikkert. Han har allerede fått den litt på forskudd, og gliset kunne ikke vært bredere. Nå går han sirkler på stueparketten og venter på mørket. Og det er da det slår meg, jeg har mista ham for godt nå. Hver kveld og hver natt kommer han til å sitte ute og se på stjernene. Vi kommer aldri til å kunne se en film sammen igjen.

– Selv ikke Star Wars.

11800369_10153348249471622_8979605145014307224_n

Straks klar. Litt kalibrering må til.

11206099_10153348249531622_1773796417724276100_n

Vi fikk noen flotte syn av månen, på endel bedre hold enn her. (ja, Old Mamasan fikk også lov å kikke)

11755068_10153348249621622_4614278293690348174_n

TO halvmåner! ;-p

11800562_10153348250026622_1768566719122998973_n

Oh, I’ve lost him now…

Blogglisten hits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Reisebrev fra Tokyo, noen betraktninger etter reisen.


(English version: Tokyo much? Addendum)

Wow, for en fantastisk ferie det var. Ei god uke i Tokyo viste seg å være aldeles perfekt for vår lille familie. Dette er en av de ytterst få plassene på jorda jeg ønsker å returnere til. Ikke minst ønsker jeg å se og oppleve MER av Japan, da helt konkret den gamle hovedstaden Kyoto, og Hiroshima som måtte gjenoppbygges fra grunnen etter at amerikanerne slapp atombomben.

En Tokyoferie, får med andre ord, toppenkarakter og de varmeste anbefalninger fra Old Mamasan og Gutta Krutt. Vi valgte ikke å besøke den, men det det finnes altså Disneyland i Tokyo dersom det er et must.

SAMSUNG CSC

Vi velger gamle Japanske drager foran ender med lue (men som har glemt buksa)

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt velger glatt bort Dolly og Langbein til fordel for antikt og vakkert håndverk.

Selv om jeg er ferdig med beskrivelsen av alle dagene våre i Tokyo, er jeg ikke helt klar til å slippe taket – derfor skriver jeg dette addendumet med betraktninger og tips som jeg ikke fant naturlig å flette inn i Reisebrevene.

Tokyo, en stille by (med noen unntak)

Tokyo (som betyr «den østlige hovedstad») er største byen, et prefektur og hovedstad i Japan. 10 prosent av landets innbyggere bor i Tokyo – ca 12 millioner. Teller man med Yokohama og Kawasaki, utgjør dette verdens største byområde med 37 millioner mennesker. At det, i denne store metropolen, var så stille, forundret meg stort. Det var ikke noe bråk, ikke noe støy.

Bortsett fra inne på et kjøpesenter hvor de hadde salg. Og inne i One Piece-parken (som jeg omtalte i dette reisebrevet) Der var det bråk. Irriterende bråk. Japanske hunkjønn, både tenåringsjenter og gamle kjerringer, og alt imellom, legger seg til en sånn irriterende babyskrike-stemme. På kjøpesenteret sto unge damer og skreik og bar seg med babystemme for å opplyse om salget. Og i One Piece-parken brukte de verdens mest irriterende stemme for å lokke oss inn i attraksjonene. På metroen også, selv om stasjonsopplysning neppe kan klassifiseres som bråk – men fytte helsikke det var irriterende. Først kom damestemmen på japansk, lagt på et unaturlig lyst nivå. Så kom samme stemmen på engelsk – nå i et normalt stemmeleie. Hvorfor i all verden gjør de dette? For å tekkes japanske menn? Vil det si at alle japanske menn tenner på babyspråk?

1-20150702_130630

Selv her, midt i et kryss, var det betraktelig stillere enn forventet.


Røyking

Tokyo er også en ren by. Ikke noe søppel som ligger og flyter i gatene. Ikke noen sigarettsneiper. Det er ikke lov å røyke «gatelangs» i Tokyo – men det finnes røykeplasser overalt. Du SKAL bruke askebegerne, ikke noe tull med å kaste sneipen på bakken. Utenfor undergrunnsstasjonen ved Shibuya Crossing sto det til og med en vakt og takket deg når du hadde stumpet siggen i askebegeret.

1-20150630_135347

Restauranter, cafeer og barer har gjerne røkeavdeling, dette er i så fall skiltet på utsiden.

Japanerne tar dette med personlig ære alvorlig, og tross størrelsen på byen – Tokyo føles utrolig TRYGG. Selv når vi var ute og vasa i sentrumsgater sent på kvelden, fantes det ikke noe farlig. Til sammenligning er rutebilstasjonen i lille Sandnes livsfarlig.


Tips

Man tipser ikke i Tokyo. God service er en selvfølgelighet og noe underforstått. Du skal ikke betale ekstra for service. De blir faktisk litt fornærmet om du prøver å tipse dem.


Metro/Tog

1-20150702_155003

Tokyo’s undergrunnssystem fungerte alldeles utmerket. Vi plukket opp en Tokyo Metro Guide på hotellet, spurte hvor nærmeste statsjon lå – og så var vi igang. Vi kjøpte dagsbilletter i automat, noen ganger med kort og andre ganger med kontanter. Hvilken stasjon vi skulle til fant vi i Tokyo Guiden, og fant raskt på undergrunnskartet hvilket tog vi skulle ta, i hvilken retning, og hvor vi skulle bytte tog.

Old Mamasan hadde jo lest i Tokyo-boka at det ble sett på som uhøflig å sitte og trykke på smarttelefonen ombord på offentlig transport. Jeg kunne ikke være mer uenig. Her satt nemlig dresskledte menn i 40-åra og spilte candy crush. De som ikke spilte på mobilen satt faktisk og sov.

1-20150702_154918


Sake

Sake 酒 er den vestlige betegnelsen på en japanske alkoholholdig drikk som brygges på polert ris. I Japan, derimot, brukes ordet sake om all alkoholholdig drikke. Denne risvinen vi kaller sake, heter i realiteten nihonshu 日本酒, det er heller ikke riktig å kalle det for risvis, ettersom fremstillingsprosessen ligner mer den man benytter ved brygging av øl.

sakeittome

Nasjonaldrikken Nihonshu er ofte servert seremonielt, varsomt oppvarmet i en kjeramikkflaske, tokkuri, og man nipper fra små kjeramikkglass , guinomi.

Sake konsumeres ofte som en del av Shinto renselsesritualer. Sake serveres også gudene, som ofringer, før japanerne drikker selv («Omiki» eller «Miki»). Japanerne drikker altså Omiki for å kommunisere med gudene, og be om rik avling det følgende år. Kamikaze-pilotene drakk sake under WW2 før de fullførte sine oppdrag.

I seremonien «Kagami biraki» blir tretønner med sake åpnet med en klubbe. Denne seremonien finner sted i Shinto-festivler, bryllup, butikkåpninger, idrettsarrangementer, politiske valg og andre feiringer. Feirings-sake, iwai-sake, serveres fritt til alle for å spre hell og lykke.


Enden er nær (og ofte oppvarmet)

Jeg hadde lyst å skrive om Katana, sånne kuule Japanske sverd. Men da Gubbinatorens dekorative Katanaer ble tatt i arrest av flyplasspolitiet her i Danmark, fordi han ikke har blankvåpentillatelse, får jeg spare meg det. I alle fall inntil blankvåpentillatelse foreligger og Katanaene har blitt løslatt fra flyplasspolitiet.

Japanske toaletter, derimot, kunne jeg skrive side opp og side ned om. Jeg velger å la det være, og deler heller en youtube-video med dere som avslutning på mine reisebrev fra Tokyo. Denne videoen tjener et dobbelt formål; å symbolisere at mine reisebrev fra Tokyo nå har nådd sin ende, og for å vise at til og med dassene er kuule og severdige i verdens kuuleste by.

Tidligere brev i denne serien:

Reisebrev fra Tokyo, reisen og ankomst, dag 1

Reisebrev fra Tokyo, Harajuku, Meiji-jingu, dag 2 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, Manga-Mania og den store jakten på middag, dag 2 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, Akihabara – consumer electronics galore, dag 3hits

Reisebrev fra Tokyo, Edo-palasset, The Big Scramble og Hard Rock, dag 4

Reisebrev fra Tokyo, Play Ball, dag 5

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 1)

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 2)

Reisebrev fra Tokyo, matcha tea and vintage toys, anyone? Dag 7

Reisebrev fra Tokyo, Odaiba og Tokyo Bay, dag 8

 

Reisebrev fra Tokyo, Odaiba og Tokyo Bay, dag 8


(English version: Tokyo much? Odaiba and Tokyo Bay)

SAMSUNG CSC

Frihetsgudinnen med Tokyo skyline og Rainbow Bridge i bakgrunnen

Mette på historie besluttet vi at siste dagen skulle tilbringes på Odaiba i fremtidens tegn. Vel og merke etter en velsmakende, sen frokost.20150704_104438

Odaiba

Odaiba er en stor, kunstig øy i Tokyo Bay. Øya ble bygget i 1850-årene i forsvars-øyemed, ble dramatisk ekspandert sent på 1900-tallet som havneområde, og har siden 1990 blitt utviklet som et viktig kommersielt-, bolig- og fritidsområde.

SAMSUNG CSC

Panorama Tokyo Bay

Når man vaser rundt inni Tokyo som turist og ser gamle tempel og moderne shoppingsentere, er det lett å glemme at Tokyo faktisk er en havneby. Vel ute på øya er det vanskelig å se den som en del av resten av Tokyo. Den er så u-Tokyotisk…

SAMSUNG CSC

Panorama Tokyo skyline

Et lite stalltips, spesielt om man reiser med barn, er å ta Yurikamome Line. Den er helautomatisk, hel11012410_10153342194056622_785178654568773598_ne ruten foregår over bakken, og unger synes det er knallgøy å få sitte helt fremst i toget. Det kan nok være vanskelig å få plass fremst, men er vel verdt et forsøk. Fra Shimbashi stasjon navigerer toget mellom skyskrapere før kryssing av Tokyo Bay på Rainbow Bridge til Odaiba. Det er egne billetter til Yurikamome Line, man kan ikke kombinere med dagsbilletter på TOEI eller Metro. Billetter kjøpes i automat på stasjonene langs Yurikamome Line.

SAMSUNG CSC

Rainbow Bridge

I videoen her – som jeg tok på retur – ser man ser man noe av turen. Første del fra Odaiba mot Tokyo, så idet vi kjører av Rainbow Bridge på fastlandssiden, og man kan se at man gjør en 270 graders sving.

Det er en ganske fin strandpromenade og sågar ei lita strand. Det var ikke noe å si på temperaturen og tøffe vikinger som vi er hadde vi klart å bade, tross overskyet vær og litt småregn, men vi var ikke på badeferie. Det ble tatt endel flotte bilder mot Tokyo.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Det er ikke bare New York som har en Frihetsstatue, faktisk finnes det ganske mange av dem rundt om i verden. Selv lille Ålgård i Rogaland har en. Riktignok en liten en, men dog…

SAMSUNG CSC

I profil

I forbindelse med markeringen av «The French year in Japan» ble det reist en frihetsstatue på Odaiba fra april 1998 til mai 1999. På grunn av statuens popularitet ble en permanent statue reist på samme plass i 2000.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

20150704_122808

Vi fant til og med en liten hilsen og påminnelse om at vi skulle dra hjem til Danmark i morgen…

11173352_10153342194171622_7236657529904843035_n

Også på Odaiba finner man Miraikan, National Museum of emerging science & innovation. Nok et nerde-mekka, med andre ord. Det er et veldig interessant museum, fint for unger for det er mange interaktive aktiviteter. Her kan man slå ihjel maaaaaaange timer!

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt i foajeen til Miraikan

SAMSUNG CSC

Det finnes både restaurant og cafe i Miraikan. Kafeen var ingen høydare.

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren smiler tappert mens han venter på sårt tiltrengt koffein-påfyll.

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt på over-sized kafe-møbler

SAMSUNG CSC

Bilde tatt fra galleriet øverst i foajeen i Miraikan

SAMSUNG CSC

Fra utstillingen om verdensrommet

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren undersøker et ganske imponerende undervannsfartøy

SAMSUNG CSC

Tror jeg kjenner noen ROV-operatører som ville blitt vill i knickersen over denne kompisen

SAMSUNG CSC

Kid’n og Gubbinatoren koser seg på Miraikan

SAMSUNG CSC

Kid’n sjekker ut noe miljøvernsgreier

SAMSUNG CSC

Kid’n hilser på ASIMO (Advanced Step in Innovative MObility), en humanoid robot konstruert av Honda.

Den prominente Geo-Cosmos globusen viser nær real-time værmønstre over hele verden.

SAMSUNG CSC

Geo-Cosmos

SAMSUNG CSC

Her står Kid’n på gangveien rundt globusen

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Bilde tatt fra gangbroen

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Dette var da vår siste dag i Tokyo. En opplevelsesrik ferie i en kjempeinteressant by. Dette var således siste reisebrev herfra, men det ligger an til et lite addendum med betraktninger og reisetips. Følg med, følg med 🙂

hits

Reisebrev fra Tokyo, matcha tea and vintage toys, anyone? Dag 7


(English version: Tokyo much? Matcha Tea and Vintage Toys)

Japanese Tea ceremony

I dag skulle vi få oppleve Japanese Tea Ceremony, og vi alle gledet oss stort til det. Dette er jo noe som vi har hørt om som en stor japansk tradisjon – men som vi egentlig vet sørgelig lite om. Vel, det skulle vi forlade oss endre på nå 🙂

SAMSUNG CSC

Både tilberedningen og serveringen av te er en kunstform

En slik te-seremoni krever forhåndsbooking, og er således ikke i tråd med vår laissez-faire reisemetodikk, men de hadde heldigvis plass til oss selv om vi var lovlig sent ute med bookingen. Vi bestilte på Hotel Okuras hjemmesider, og fikk raskt svar. Vær obs på at de forventer en bekreftelse, noe de selvsagt fikk omgående.

SAMSUNG CSC

Man har ofte en vakker hage i forbindelse med te-rommet. Man kan også ha te-seremoni ute – når været tillater det. Det gjorde det ikke denne dagen.

Vi ankom hotellet i øsende regnvær, paraplyene hadde vi gått fra på hotellet, og selvsagt rota vi litt før vi fant riktig bygning hvor te-seremonien skulle holdes. Vel inne ble vi møtt av en søt japansk dame og ført inn i forværelset til te-rommet. Der skulle vi henge av oss yttertøy og vesker, før vi skulle vaske hender og munnen før vi gikk inn i te-rommet.

SAMSUNG CSC

Kid’n utfører renselsesrituale før te kan serveres.

Den japanske te-seremonien er altså en kulturell aktivitet som involverer tilberedning og servering av matcha – grønn te i pulverform. Her vil man se at alle steg og bevegelser er nøye innøvd. Det er riktig så elegant å bivåne. Det er også regler for at når du får teen så skal du snu skåla med motivet til siden. Som Karate Kid’n fant ut – hvilken vei du snur er ikke vilkårlig.

SAMSUNG CSC

Kid’n lytter etter instruksjoner om hvordan dette skal gjøres riktig.

En liten kort-historie:

Den første dokumenterte te-seremonien fant sted allerede i år 815, når buddhistmunken Eichū, etter sin retur fra Kina, tilberedte og serverte sencha (umalt Japansk grønn te) til Keiser Saga som var på reise i Karasaki. Dette ble praktisert av den Japanske høyadel.

SAMSUNG CSC

En forventningsfull og noget gjennomblaut Kid

På slutten av 1100-tallet ble tencha introdusert av munken Eisai. Tencha er når matcha-te i pulverform blir rørt ut i varmt vann. Dette pulveret ble først brukt i religiøse ritualer i buddhist-templene. På 1200-tallet ble te assosiert med luksus og ble dermed et statussymbol blant krigerklassen.

SAMSUNG CSC

En tradisjonell te-seremoni varer gjerne i 4 timer og inkluderer noe spiselig. Her er det en tradisjonell «kake» som er laget av malte bønner og antageligvis mye sukker. Ekkel konsistens og smaker bare søtt.

Estetikken og symbolikken i te-seremonien utviklet seg over tid, og sabi- og wabiprinsipler ble viktig. Wabi representerer de indre, eller spirituelle, deler av livet. Sabi representerer de ytre, eller materielle, sider ved livet. På 1500-tallet hadde kulturen med te-drikking spredt seg i alle samfunnsklasser.

SAMSUNG CSC

Gubbinatoren koser seg med matcha

Old Mamasan har lenge undret seg (og moret seg) over de forskjellige lydeffektene karateutøverne bedriver. Etter knapt et halvår med karatetrening vet jeg at hvesingen og ropingen har en funksjon (jeg har hvitt belte i karate, og grønne bukseseler i skambanking) – så også i te-seremonien. Te-seremonien er en ordløs seremoni, og man signaliserer at man er ferdig med drikken sin ved å suge luft gjennom jekslene på ene siden – omtrent samme lyden som når man spiser vannmelon.

SAMSUNG CSC

Kid’n og Mamasan inntar matcha te som instruert

Bildene jeg har tatt, ser jeg til min store misnøye, er utelukkende fra det ytre te-rommet. Etter den initielle kaka og te-koppen i det ytre rommet ble vi tatt med inn i et mye mindre rom uten møbler. Guiden fortalte at åpningen var lav og smal og at samuraiene måtte ta av seg rustningen og våpnene på utsiden. Mulig jeg legger for mye i det, men jeg synes symbolikken er flott. Legg fra deg ditt verdslige åk på utsiden, og klargjør deg til meditasjon og indre fred på innsiden.

SAMSUNG CSC

Old Mamasan fikk så godt teken på te-ritualet at et karriereskifte er nært forestående. (Må bare lære å sitte på kne i fire timer først)


Nakano Broadway

– er livsfarlig for deg som lider av samlemani! Her finner du nemlig Mandarake – butikken som har spesialisert seg på tegneserier, manga og leker. De har digre montere med gamle og brukte leker også. Dersom du ikke finner igjen noen av lekene du hadde som barn her, har du aldri VÆRT barn!

20150703_153301

Gutta Krutt ved en av de mange Mandarake-butikkene på Nakano Broadway.

20150703_154518

Her hadde de alt slags merkelig og rart. Butikkene var gal-trange og fylt til randen av kostymer, tegneserier og gamle leker. Rene himmelrik for nerder i alle aldre.

20150703_153335

Hylle opp og hylle ned av Manga og tegneserier

20150703_154601

Akkorat sånn’ein hadde eg då eg va liden! – sa Gubbinatoren

20150703_155801

Til dere som reiser med ikke-nerder, det er flusst av kaffesjapper å parkere reisefølget på.

hits

Reisebrev fra Tokyo, historie og shopping, dag 6 (del 2)


Siste del av denne dagen dreier seg om å finne tilbake til to plasser vi såvidt har vært innom tidligere i uken.

Zōjō-ji

SAMSUNG CSC

Zojo-ji er et monumentalt tempel

Har du noen gang kjent på Jet-lag? Det er ganske pyton. Du er så trett at du ser knapt land, og selv om du har sittet i 11 timer i flysetet så kjenner du deg utslitt. Bena verker, kroppen er i ulage og du er ør og svimmel i hodet. På disse premissene hadde vi noen timer å slå ihjel første dagen før vi fikk sjekke inn på hotellet. Det var da vi totalt uvitende sjanglet over Zojo-ji, tempelet som jeg lovte å skrive mer om i reisebrevenes dag 1.

SAMSUNG CSC

Det gamle tempelet med det nyere Tokyo Tower i sterk kontrast like bak.

Zojo-ji er hovedtempelet til Chinzei-grenen av Jodo-shu buddhisme, og dateres tilbake til 1393. Som så mange andre historiske bygg i Tokyo, har original-strukturen blitt flyttet og ødelagt i krig, brann og jordskjelv. Tempelet har blitt gjenoppført flere ganger, siste gang i 1974.

SAMSUNG CSC

Gutta Krutt på tempeltrappen

Zojo-ji var også begravelsestempelet til Tokugawa-shogunatet, og 6 av de 15 Tokugawa shogunene ligger begravet her.

SAMSUNG CSC

Inngangen til Tokugawa-mausoleet

Hovedinngangen til Zojo-ji er en diger port, Sanmon, datert til 1605, og de tre åpningene symboliserer de tre stadiene man må gjennom for å oppnå Nirvana. Det sies også at man kan kvitte seg med tre laster når man går gjennom porten; grådighet (貪 Ton), hat ( 瞋 Shin) og dumhet ( 癡 Chi). Old Mamasan innrømmer at hun ikke har merket noen endring i disse tre lastene, ei heller noen som helst andre laster, etter flere passeringer gjennom den røde Sanmon…

20150627_115151

Hvilken last ville du helst blitt kvitt? Grådighet, hat eller dumhet?

Daibonsho-klokken ble ferdigstilt i 1673, den har en diameter på 1,76 m, er 3,33 m høy og veier 15 tonn. Klokken er kjent som en av de tre store klokkene fra Edo-perioden. Klokken ringes 2 ganger til dagen, og bidrar til å rense menneskene for 108 jordiske lidenskaper, og skal gi dyp sinnsro.

SAMSUNG CSC

Daibonsho

Besøkende i Zojo-ji kan skrive sine bønner på en fargerik lapp og henge opp i et av de mange trærne på plassen ved hovedtempelet.

SAMSUNG CSC

«bønne-tre»

Langs ene siden av tempelhagen finner man rekker av steinstatuer av barn. Disse representerer de ufødte barn i Japan, inklusive aborterte og dødfødte barn. Foreldre kan velge en statue og dekorere den med klær og leker.

SAMSUNG CSC

Det ufødte barns hage


Garden Islands Beer Restaurant

Allerede på vår andre dag i Tokyo hadde vi sett oss ut denne restauranten, som er et av flere spisesteder på Tokyo Prince Hotel – men da var det bryllup og privat arrangement. Nå fikk vi endelig prøvd denne, og selv om vi ikke var helt klar over at vi måtte lage vår egen middag, så overrasket denne så til de grader positivt. Man bestiller den ene eller den andre grillpakken, og eventuelt drikkepakke, og så går man i gang. Det var nydelig kjøtt og grønnsaker, og vi åt og vi åt. Anbefales virkelig om man er på de trakter og lysten på noe godt 🙂

20150702_191015

Sulten Karate Kid venter på mat

SAMSUNG CSC

Herlighetene godgjøres over ilden

20150702_201211_021

Kid’n har god kontroll på spisepinnene

Blogglisten hits