Rødvins-Brigaden


rodvin2

Jeg sitter på fin restaurant i Manila med et 20-talls gode kolleger. Old Mamasan er ikke helt i stryket, en smule jet-lagged og sensorisk overbelastet, men prøver å henge med. Kelneren kommer for å ta opp sin bestilling og jeg ber om rødvin. Når jeg nå likevel sitter her og er like forvirret som en nysluppet fjert i en kurvstol, får man jo nytte høvet og få tynna ut blodet som har sneket seg inn i alkoholomløpet. Men hvilken vin ønskes? Eeeeehhhhh….

Jeg har overhodet ikke peiling på vin, og har aldri skjønt at vinens nasjonalitet skulle ha noe betydning – jeg skal da for pokker ikke SNAKKE med vinen! 😀 Og detta kunne gått riktig galt – som da jeg avstedkom ikke så rent lite latter og fnising hos Dekkmann med mitt svar på spørsmålet om hva slags dekk jeg ville ha? Jotakk, jeg vil gjerne ha sånne runde, svarte dekk. Kan ikke skjønne hva som er så forbanna morsomt med det?

Min velbereiste – og vinkjennende, viste det seg – sjef seila da inn fra høyre flanke og redda både Jomfruen i vin-nød og hele dagen. Du skjønner det, sa han, at livet er for kort for dårlig vin. Og jeg er tilbøyelig til å være enig – spesielt etter en, hysterisk morsom men høyst ubehagelig, vin-opplevelse i Barentsburg, hvis flaskeinnhold minte mer om surstrømning enn fermentert drue.

Likevel har det aldri lykkes meg å utvise det engasjement som behøves for å lære hva som utgjør en god vin og ikke. Selv med min uvitenhet skjønner jeg jo at vin-faget er et stort og komplisert fag, med sidegrener ut i andre fag. Og jeg har allerede ramlet av lasset. En vinkjenner må jo ikke bare kjenne til forskjellige druers egenskaper, men også jordsmonn i de forskjellige vindistriktene, solforhold og ikke minst hvordan en drittsommer påvirker resultatet. Selve snusingen, slurpingen og snurringen på vinglasset – det er jo bare den artige delen av faget.

Mitt vinkonsum er nok litt i minste laget til at jeg kan ha vinsmaking som hobby, på tross av at det henger uløselig samen med en hobby jeg allerede lidenskapelig utøver – kokkelering. Det er utrolig hva riktig vin kan gjøre for å løfte et måltid. Jeg har hatt gleden av å nyte en femretters, med passende vin til hver rett, på en Michelin-restaurant . Det kosta skjorta – men står som et høydepunkt i Old Mamasans kulinariske opplevelsesreise. Jeg skulle gjerne gjentatt bedriften, men det fordrer at man ser sånn noenlunde presentabel ut for å få inntrede på så fine restauranter – hvilket anses for Old Mamasans del, å være bortkastet tid og krefter.

Jeg synes det er artig å observere mennesker, og prøver å ikke dømme – menne…. det får vel innrømmes at Old Mamasan mislykkes der titt og ofte… Tar likevel sjangsen på å liste opp noen grupper av vinkonsumenter basert på mine observasjoner og litt tankespinn rundt disse. Håper ingen tar seg nær av dette, men på den andre siden; If the shoe fits… ;-p

La oss begynne med den mest opplagte:

Blåruss

Her snakker vi om 3 uker som sammenlagt danner ikke bare et sort hull i livet mitt, men også den største skampletten. Minnene som dukker opp hos Old Mamasan frembringer dyp rødfarge i kinna og ikke så rent lite fnising. Jeg har egentlig bare en ting å si om vinkonsumet til russen: Peach Canei *grøss*

Velbereiste pensjonister med god råd

Denne gruppen har jobbet hardt, og jeg unner dem for all del den overpriste vinen de nyter. Jeg tror likevel det er i denne gruppen man finner flest av dem som faker vinkunnskap. Det er disse som påtar seg å bestille vin til hele selskapet, og de velger gjerne noe fra den dyre enden av skalaen – uten tanke på hva man skal spise, og andre mindre velbeslåtte selkapsdeltageres lommebok. De ignorerer gjerne vinkelnerens tips – bare for ignoreringens skyld. De kamuflerer mangel på vinkunnskap med gylden farge på masterkortet.

Rødvinsdynkerne

Rødvinsdynkeren er gjerne student på filosofisk fakultet, eller prøver å slå gjennom som kunstner. Ikke sjelden finner man politisk venstre-radikale og naturvernere i denne gruppen, og de går ofte for den økologisk dyrkede varianten av drue i glassvennlig form. Rødvinsdynkere er dem, som navnet vitner om, dynker hjernen i rødvin for å få inspirasjon. De møtes ofte på koselige kafeer (med alkoholbevilling) med levende lys på bordet, dempet polsk frijazz på popanlegget og har meningsfylte og ofte svært dype og filosofiske samtaler. Denne gruppen har ofte satt seg en god del inn i vinfaget.

Rølperne

Det er kanskje litt rart å ta med Rølperne i denne listen, for rølpere drikker stort sett øl og sprit. Likevel – en rølper kommer av og til i kontakt med vin, spesielt hvis det er det som finnes tilgjengelig. Deres mål er å bli full, og det er da tross alt alkohol i vin også. De bryr seg sjelden om tekniske spesifikasjoner i vinen. Alkohol er alkohol.

Kristne Totalavholdere

Disse har da overhodet ikke noe i denne listen å gjøre, tenker du kanskje. Jeg mener de har det (og det er min blogg, så… Suck it up, Buttercup!) De bekjenner sin tro til en fyr som gjorde vann til vin. For 2000 år siden. De hadde ikke teknlogi til å filtrere bort alle alkoholmolekylene for 2000 år siden. Et annet aspekt er at gjennomsnittslig levealder var betydelig lavere enn i dag – så datidens mennesker hadde i alle fall ikke tid til dårlig vin. Old Mamasan har ikke vært redd for å stikke nakken ut i meningsutvekslinger før, og ser ingen grunn til å endre på det nå; Mennesker som mener alkohol er synd og at konsumenter av slik drikke skal brenne i helvete – har enten ikke lest sin egen hellige bok – eller enda verre; ikke forstått den. Konsekvensen av en overbevisning om at alkoholinntak automatisk gir fast track billetter til helvete, er at Jesus ikke sitter i himmelen ved sin Fars høyre hånd, men heller noen etasjer ned på den varme plassen. Men du skjønner kanskje fremdeles ikke hva de gjør i denne listen? Jo, på grunn av nattverd hvor de inntar et fingerbøl med vin. (Om altervinen er med eller uten alkohol er her ikke et tema, alkoholfri vin er per definisjon også vin)

Rødvins-Brigaden

Dersom Old Mamasan er å finne i noen gruppe, må det nok være i Rødvins-Brigaden. Rødvins-Brigadens medlemmer består ofte av kvinner på min alder (dvs i førtiårene 29 + moms + heftig luksusavgift). Vi er ferdig med den værste småbarnsperioden og har begynt å komme oss litt ovanpå økonomisk. Avdragene på våre digre villaer har begynt å bli overkommelige, og vi har bytta ut plast-krusa i festlige farger fra Ikeas barneavdeling med vinglass i krystall. Vi har dyr sofa. Vi har godt betalt fra våre innkjøper-jobber i Oljeselskapene. Noen av oss er sågar senior eller team-lead (ikke rusk, altså!) Rødvins-Brigaden har jentekvelder. Vi har som regel ikke mer peiling på vin enn at vi husker navnet på noen av de vi liker. Mange av vinene vi har i skapet kommer fra vin-lotteri i lunsjpausen. Rødvins-Brigaden ynder å invitere venninnene på ost-og-vin-kvelder. Vi spør om råd på Polet og serverer dermed grei vin. Vi tar bilder av etiketten på flasken med de dyre smart telefonene våre, for å hjelpe oss å huske en vin vi likte spesielt godt. Rødvins-Brigaden er et forstadie til gruppen Velbereiste pensjonister med god råd.

rodvin

Mener du jeg har utelatt noen grupper, legg gjerne igjen en kommentar 🙂

Blogglisten hits

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s